POLYGRAFEN

Sunday, February 05, 2006

Den multikulturelle ideologi.

Responsen fra det politiske Norge etter publiseringen av karikaturtegningene av profeten mohammad har vært preget av en ikke-konfronterende og løsningsorienterte linje. Norske myndigheter har forsøkt å komme frem til en fredlig løsning som alle parter kan leve med. Problemet er bare at dette ikke lar seg gjøre. For uansett hvordan man angriper dette problemet så vil man fornærme en av partene i denne konflikten, enten det dreier seg om muslimer som føler seg krenket, eller nordmenn som mener at pressen skal være fri og uten innblanding fra myndighetenes side. Ber man om unnskyldning for tegningene så etterkommer man muslimenes krav, men på den annen side så begår man et digert overtramp mot dem som ønsker at Norge ikke skal ha en statskontrollert presse.

Denne konflikten har også tydeliggjordt for den store majoriteten at det eksisterer store forskjeller mellom muslimske innvandrere og etniske nordmenn. Forskjeller som i en årrekke har blitt forsøkt ignorert og bagatelisert av de samme myndighetene som nå frenetisk forsøker å finne en fredlig løsning på denne konflikten. Et spørsmål som myndighetene burde ha stilt seg for lenge siden er hvilke forutsetninger det er som må ligge til grunn for å skape et fredlig og stabilt samfunn. Svaret er selvfølgelig at det må eksistere en sterk nasjonal identitetsfølelsen som deles av landets innbyggerne. Det må eksistere visse grunnleggende verdier og moralkodekser som binner denne befolkningsgruppen sammen. Eller sagt på en annen måte, landets innbyggere må føle en sterk tilhørighet til sine øvrige landsmenn.

Når et samfunn gjennomgår store forandring i løpet av kort tid, slik som de fleste europeiske samfunn har gjordt de siste tiårene, med hensyn til demografisk sammensetning og introdusering av nye kulturer, så skapes det store indre spenninger pga de digre motsetningene som oppstår mellom de opprinnelige og de nyankommne innbyggerne. Det er særdeles uklokt å ignorer disse spenningene ganske enkelt fordi de ikke lar seg ignorere. Man kan selvfølgelig legge lokk på dem og forsøke å undertrykke disse, men til syvende og sist dukker de alltid opp til overflaten. Reaksjonene er da ofte voldsomme og preget av en kompromissløs linje. Vi har i løpet av kort tid sett eksempler på dette i en rekke land som f.eks Frankriket, Australia, England og nå også i Norge.

Man kan selvfølgelig også stille seg spørsmålet om hvor mye det skal vektlegge at folk med ulik etnisitet og religion foretrekker å leve mest mulig separert i de land som har flere ulike befolkningsgrupper. Hvor mye skal det vektlegge at de ulike gruppene i større og større grad velger å leve etter egne regler og egne moralkodekser? Hva skyldes denne frivillige segregeringen? Man kan i samme vending også spørre seg om det er noen vits i å finne frem til årsaksforholdene som har ført til at protestanter og katolikker i Nord Irland ikke greier å leve i ro og fordragelighet. Er dette et varsel om hva som kommer til å skje her i landet? Man kan også spørre seg om hvorfor baskere og spanjoler ikke makter å leve i ro og harmoni, eller hvorfor det eksisterer store motsetningsforhold mellom franskkanadiere og engelskkanadensere. Bare for å nevne et par eksempler.

Det som ofte ikke nevnes er at multikulturalismen er en ideologi på lik linje med alle andre ideologier. Den har alle de karakteristiske trekk som kjennetegner en ideologi. For at den multikulturelle ideologien i det hele tatt skal fungere så er den nødt for å være konsekvent. Dvs. at den er nødt for å møte all motstand med sensur og ikke-demokratiske virkemidler. Dette kjennetegnes best ved det media og politikerskapte “politiske korrekte” samfunn. Negative argumenter skal ties i hjel. Meningsmotstandere skal ikke slippe til ordet, men stigmatiseres med nedsettende ord som rasister, nazister og fascister. Man skaper på denne måten et samfunn som bygger opp store frustrasjoner, da en stor del av befolkningen ikke kommer til ordet i den offentlige debatt og heller ikke har noen innvirkning på den innvandringspolitikk som føres i egne land. Vi ser i dag at det har oppstått store brister i denne ideologien. Vi ser at argumentene som har underbygget denne ideologien omsider har begynt å slå sprekker. Alle vet at ideologier står for fall. Med kommunismen i øst europa tok det kun ett års tid. Spørsmålet nå er hvor lang tid tar det før multikulturalismen som ideologi kollapser?

2 Comments:

Post a Comment

<< Home