POLYGRAFEN

Monday, February 20, 2006

Den østerikske inkvisisjon?

De siste tids hendelser har klargjordt for det store flertallet at ytringsfriheten har trange kår i dagens europa. Illusjonen om at vi i denne delen av verden har en uinnskrenket rett til å ytre oss fritt har fått seg en kraftig knekk. Vi fikk et glimrende eksempel på dette da redaktøren i avisen Magazinet, Vebjørn Selbekk, trykket karikaturtegninger av profeten mohammad og et tilnærmet sammlet politiker og pressekorps reagerte med å dolke ham i ryggen.

Vi fikk se en feig statsminister og en ryggløs utenriksminister skyve Selbekk foran seg i et forsøk på å blidgjøre fanatiske ekstremister som ønsker å gjennintrodusere steinalderen i vår del av verden. Dette fordi disse norske politikerpuddlene ikke hadde mot nok til å stå opp for noe som de fleste nordmenn anser å være en fundamental rettighet, nemlig retten til å ytre seg fritt. Pressen var ikke stort bedre. I en tid der de burde ha stått skulder til skulder med en hardt prøvet kollega, valgte de å la denne seile sin egen sjø. Det minste man kunne forvente var at en sammlet presse tok ham i forsvar, og annerkjente retten hans til å ytre seg fritt.

Hvis man tar disse norske reaksjonene i betraktning så er det kansje ikke så vanskelig å forstå at norsk presse nå ser ut til å applaudere østerikske myndigheters beslutning om å fengsle den engelske historikeren David Irving, fordi han har vært freidig nok til å benytte seg av sin (grunnleggende rett?) til å ytre seg fritt. Irving ble i dag dømt til 3 års fengsel for å ha benektet holocaust, eller sagt med andre ord, Irving ble fengslet fordi han valgte å følge sin egen personlige overbevisning, og ikke den offisielle angående en viss historisk begivenhet. Dette godtok ikke staten Østerike og nasjonen har med denne dommen klargjordt for resten av verden at man der i landet ikke respekterer ideen om at alle individer har en grunnleggende rett til å ytre seg fritt uten å risikere politisk forfølgelse av landets styrende myndigheter.

Det som er bekymringsfullt i dagens politiske klima er at det er dem som er ment å skulle forsvare ytringsfriheten, media, forfattere, politikere, som ikke synest å være klar over at det ikke spiller noen rolle om man ikke liker ytringene til folk som Irving og Selbekk, da det ikke er selve ytringene deres man forsvarer ved å stå opp for dem, men selve retten deres til å ytre seg. Neste naturlige steg for Østerike nå er vel å introdusere en inkvisisjonen, basert på den spanske modellen.

Sunday, February 12, 2006

Politisk korrekthet er vestens nye religion.

Det har i den siste tiden blitt påpekt at ytringsfriheten er vestens nye religion. Dette er en feilaktig observasjon. Vestens nye religion er ikke ytringsfriheten. Vår nye religion bærer navnet “politisk korrekthet”. Denne nye religionen har visse trekk som den deler med islam, et av disse er at troende utøvere av “politisk korrekthet” i likhet med dypt troende muslimer er villige til å gå til fysisk angrep på personer som utsetter denne for “blasfemi”. Blasfemi mot “politisk korrekthet” innebærer å peke på logiske brister og svakheter som denne ideologien innehar.

I vår del av verden, imotsetning til den muslimske, så er de mest aktive utøverne av denne religionen den såkalte samfunnseliten. Avisredaktører, politikere, byråkrater, kulturpersonligheter og forfattere er eksempler på grupper som har omfavnet denne med ekte lidenskap. Dette er også en av grunnene til at den har fått så stor innflytelse her i landet.

Et av de mest bissare utslagene av denne nye religionen er at utøverne stadig vekk forsøker å forsvare grupperinger som ønsker å begrense demokratiet. Dette ved å stikke halen mellom beina når dette demokratiet blir utsatt for trussler og grove beskyldninger, og be om unnskyldning for at vi faktisk har dette inkorperert i lovverket vårt.

Det er også alarmerende at tilhengere av “politisk korrekthet” ikke evner å se konsekvensene av sin nye religion. For konsekvensen av denne er at man ikke makter å stanse fremveksten av anti-demokratiske krefter. I steden for velger man å klamre seg til tomme fraser som forsoning, dialog og respekt.

Det er alltid de frafalne som er de sterkeste motstandere av egen tidligere religion. Om Norge kommer til å fortsette å være et fritt og demokratisk land i fremtiden kommer alt an på om samfunnseliten velger å holde fast på sin nyfunne religion eller om de omsider velger å distansere seg fra denne.

Saturday, February 11, 2006

Har myndighetene krevd en unnskyldning fra Selbekk?

Redaktør Vebjørn Selbekk har nå stått frem og gitt muslimene en uforbeholden unnskyldning for å ha trykket karikaturene av profeten mohammad i den kristne avisen Magazinet. Dette skjedde etter utstrakte samtaler med repressentanter fra de islamske trossamfunnene her i landet, og som et resultat av det massive presset han har vært utsatt for de siste ukene. Møte mellom Selbekk og muslimene ble arrangert av Krf leder Dagfinn Høybråten. Utenriksminister Jonas Gahr Støre har i etterkant utalt at møtet kom i stand uten innblanding fra regjeringens side. Hmmm.... Myndighetene håper nå at denne unnskyldningen skal sette en stopper for den massive kritikken og protestene som har kommet nasjonen Norge til del i denne konflikten.

Hvis jeg skulle tillate meg å la fantasien virkelig få fritt spillerom angående håndteringen av denne saken så antar jeg at resultatet ville ha sett omtrent slik ut....

Detector lar tankene løpe ......

At myndighetene ikke har jobbet aktivt for å få Selbekk til å komme med denne unnskyldningen er vanskelig å tro. Alt for mye har stått på spill for regjeringen i denne saken. Et bevis på dette er at Støre og Stoltenberg fra dag en har overgått hverandre i å forstå den muslimske vreden som disse tegningene har frembragt. De har bla sendt ut delegasjoner til religiøse ledere i midt østen for å drive en nødvendig “brannslukning”. Det har også forekommet utstrakt brannslukking på hjemmebane i denne saken. Styresmaktene har selvfølgelig ikke gått ut og sagt at Magazinet ikke skulle ha trykket disse tegningene, det ville ha vært en umulighet med hensyn til pressefriheten som vi angivelig har i dette landet, men det er ingen som helst tvil om at de anser at dette hadde vært ønskelig.

Og etter protestene kom opptøyene. Disse resulterte i nedbrenningen av den norske ambassade i Syria, hærverk mot norske bygninger i Hebron, ambassaden i Iran, evakuering av norske borgere fra utsatte områder og ikke minst angrepet på de norske styrkene i Afghanistan. Fem demonstranter ble drept i dette angrepet, muligens av norske soldater da disse angivelig avfyrte skarpe skudd. Det har også i etterkant av denne episoden blitt utlyst en dusør på 5 kilo gull til den eller de som makter å ta livet av norske borgere i landet. Myndighetene i Irak og Iran gikk tidlig ut og ærklærte at de ikke lenger ville samarbeide med norske oljeselskaper pga tegningene. Det skulle være unødvendig å påpeke at norske myndigheter er veldig interesserte i at Statoil og andre norske selskaper kommer sterkere inn på det internasjonale oljemarkedet.

Stoltenberg har også utalt at han frykter at Norges renome som fredsnasjon har fått seg en alvorlig knekk pga tegningene. Dette er et “renome” som norske myndigheter har brukt en årekke på å bygge opp med god hjelp av norske skattekroner. Skulle de ha latt dette “renomeet” forsvinne i sanden uten noen form for kamp? Myndighetene i Norge er selvsagt klar over at karikaturtegningene har blitt et storpolitisk tema, og at det medfører alvorlige implikasjoner for norsk politikk og norske borgere i de aktuelle områdene hvis situasjonen ikke løser seg. For ikke å snakke om de alvorlige konsekvensene som dette kan føre til her i landet.

For det har i de siste årene kommet frem en rekke avsløringer i media om at det befinner seg mennesker i Norge som er mer enn villige til å utføre terroristhandlinger hvis dette skulle være påkrevd. Når vi også vet at PST har rykket ut og sagt at de er i høyeste beredskap pga av konflikten som disse tegningene har skapt så er det grobunn for uro. Skulle det oppstå raseuroligheter i Norge så ville dette være et nesten utenkelige scenarioet for myndighetene. Jens stoltenberg fastslo for en måneds tid siden i nyttårstalen sin at Norge skal bli det mest velfungerende multietniske samfunnet i verden. Da er det ikke plass for slike uroligheter. Det finnes over 100 000 innvandrere i hovedstaden, mange av dem muslimer. Skulle disse begynne å bråke så er helvete løs.

Et spørsmål som også er verdt å stille seg er om myndighetene har utøvd press eller forsøkt å “overbevise” de store media aktørene om å la vær å trykke tegningene etter at konflikten tok av? Har styresmaktene i såtilfelle gjordt dette med å henvise til rikets sikkerhet? Svenske myndigheter gikk til det drastiske skrittet å stenge internettsidene til Sverigedemokratene fordi dette partiet hadde publisert profetkarikaturene på sine hjemmesider. Begrunnelsen fra svenskene var at de var livredde for å bli dratt inn i konflikten. Den Svenske sikkerhetstjenesten SAPO assisterte myndighetene i saken. Har norske styresmakter fått hjelp av PST? Det at flere aviser og tv stasjoner unnlot å vise tegningene har unnektelig vært med på å kraftig redusere skadevirkningene.

Så var det selve forsoningsmøte mellom Selbekk og Muslimene her i landet da. Dette møte ble arrangert av Dagfinn Høybråten, Krf leder og en av myndighetenes mange viktige aktører. Møtene var hemmelige, dvs at pressen ikke fikk noe informasjon om hva som ble drøftet. Skal en være veldig kynisk så kan en påstå at det i et slikt møte ville være muligheter for å bruke både pisk og honning, eller begge deler for å sørge for at partene kom til enighet. Når en også tar i betragtning hva som står på spill så er ikke dette så veldig vanskelig å forestille seg.

Vil en unnskyldning som kommer frem under slike omstendigheter og et slikt klima være oppriktig? En kan ihverfall være sikker på at myndighetene har hatt en stor, diger klam hånd med i å frembringe denne unnskyldningen uansett hva de måtte forsøke å påstå i media.

Mener også å ha hørt på radioen for en ukes tid siden at en muslimsk forstander i Oslo ble fortalt at menigheten hans ville miste statsstøtten hvis han ikke tonet ned egen kritikk av tegningene. Er det helt utenkelig at myndighetene skulle ha benyttet seg av slike metoder? Det er nå tross alt slik her i verden at Money talks...

Fantasi slutt ......

Noe sånn ville det antagelig ha sett ut skulle jeg skulle velge å forfatte et innlegg basert på grunnlag av høyst frittløpende tanker. Men det ville bare ha vært synsing fra min side, for norske styresmakter spiller jo alltid med åpne kort, eller???

.

Sunday, February 05, 2006

Den multikulturelle ideologi.

Responsen fra det politiske Norge etter publiseringen av karikaturtegningene av profeten mohammad har vært preget av en ikke-konfronterende og løsningsorienterte linje. Norske myndigheter har forsøkt å komme frem til en fredlig løsning som alle parter kan leve med. Problemet er bare at dette ikke lar seg gjøre. For uansett hvordan man angriper dette problemet så vil man fornærme en av partene i denne konflikten, enten det dreier seg om muslimer som føler seg krenket, eller nordmenn som mener at pressen skal være fri og uten innblanding fra myndighetenes side. Ber man om unnskyldning for tegningene så etterkommer man muslimenes krav, men på den annen side så begår man et digert overtramp mot dem som ønsker at Norge ikke skal ha en statskontrollert presse.

Denne konflikten har også tydeliggjordt for den store majoriteten at det eksisterer store forskjeller mellom muslimske innvandrere og etniske nordmenn. Forskjeller som i en årrekke har blitt forsøkt ignorert og bagatelisert av de samme myndighetene som nå frenetisk forsøker å finne en fredlig løsning på denne konflikten. Et spørsmål som myndighetene burde ha stilt seg for lenge siden er hvilke forutsetninger det er som må ligge til grunn for å skape et fredlig og stabilt samfunn. Svaret er selvfølgelig at det må eksistere en sterk nasjonal identitetsfølelsen som deles av landets innbyggerne. Det må eksistere visse grunnleggende verdier og moralkodekser som binner denne befolkningsgruppen sammen. Eller sagt på en annen måte, landets innbyggere må føle en sterk tilhørighet til sine øvrige landsmenn.

Når et samfunn gjennomgår store forandring i løpet av kort tid, slik som de fleste europeiske samfunn har gjordt de siste tiårene, med hensyn til demografisk sammensetning og introdusering av nye kulturer, så skapes det store indre spenninger pga de digre motsetningene som oppstår mellom de opprinnelige og de nyankommne innbyggerne. Det er særdeles uklokt å ignorer disse spenningene ganske enkelt fordi de ikke lar seg ignorere. Man kan selvfølgelig legge lokk på dem og forsøke å undertrykke disse, men til syvende og sist dukker de alltid opp til overflaten. Reaksjonene er da ofte voldsomme og preget av en kompromissløs linje. Vi har i løpet av kort tid sett eksempler på dette i en rekke land som f.eks Frankriket, Australia, England og nå også i Norge.

Man kan selvfølgelig også stille seg spørsmålet om hvor mye det skal vektlegge at folk med ulik etnisitet og religion foretrekker å leve mest mulig separert i de land som har flere ulike befolkningsgrupper. Hvor mye skal det vektlegge at de ulike gruppene i større og større grad velger å leve etter egne regler og egne moralkodekser? Hva skyldes denne frivillige segregeringen? Man kan i samme vending også spørre seg om det er noen vits i å finne frem til årsaksforholdene som har ført til at protestanter og katolikker i Nord Irland ikke greier å leve i ro og fordragelighet. Er dette et varsel om hva som kommer til å skje her i landet? Man kan også spørre seg om hvorfor baskere og spanjoler ikke makter å leve i ro og harmoni, eller hvorfor det eksisterer store motsetningsforhold mellom franskkanadiere og engelskkanadensere. Bare for å nevne et par eksempler.

Det som ofte ikke nevnes er at multikulturalismen er en ideologi på lik linje med alle andre ideologier. Den har alle de karakteristiske trekk som kjennetegner en ideologi. For at den multikulturelle ideologien i det hele tatt skal fungere så er den nødt for å være konsekvent. Dvs. at den er nødt for å møte all motstand med sensur og ikke-demokratiske virkemidler. Dette kjennetegnes best ved det media og politikerskapte “politiske korrekte” samfunn. Negative argumenter skal ties i hjel. Meningsmotstandere skal ikke slippe til ordet, men stigmatiseres med nedsettende ord som rasister, nazister og fascister. Man skaper på denne måten et samfunn som bygger opp store frustrasjoner, da en stor del av befolkningen ikke kommer til ordet i den offentlige debatt og heller ikke har noen innvirkning på den innvandringspolitikk som føres i egne land. Vi ser i dag at det har oppstått store brister i denne ideologien. Vi ser at argumentene som har underbygget denne ideologien omsider har begynt å slå sprekker. Alle vet at ideologier står for fall. Med kommunismen i øst europa tok det kun ett års tid. Spørsmålet nå er hvor lang tid tar det før multikulturalismen som ideologi kollapser?

Wednesday, February 01, 2006

Profetens ansikt


Dette er folk villig til å drepe for.

Forstå det den som kan....