POLYGRAFEN

Sunday, January 08, 2006

Vil de Nokas tiltalte få en rettferdig dom?

Nå har omsider Nokasrettsaken beveget seg inn i den avgjørende sluttfasen der straffeutmålingen og skyldspørsmål skal avgjøres. Aktoratet har gått inn for lovens strengeste straff på 21 års fengsel for flere av de tiltalte. Det som derimot ennå ikke er avklart er om disse vil få en forvaringsdom i tillegg til den opprinnelige straffen. Skulle en slik forvaringsdom illegges så betyr dette at myndighetene kan holdes dem innesperret på ubestemt tid etter at de har avtjent sin opprinnelige dom. Det er ingen automatikk i at en tiltalt idømmes en slik forvaring. Dette gjøres kun i de tilfellene der myndighetene anser at den domfelte utgjør en overhengende fare for samfunnet. Og det dreier seg stort sett om individer med personlighetsforstyrelser. Om de tiltalte i nokassaken lider av slike forstyrelser er vel heller tvilsomt skal man tro rettpsykiaterne.

Man kan mene mangt om Nokas ranet, men en ting er sikkert og det er at utførelsen av dette ranet var svært brutalt. Det ble skutt med automatvåpen noe som førte til at en politimann måtte bøte med livet. For mange mennesker var det også et bevis på at organisert kriminalitet omsider har fått fotfeste her i landet. Ranets spekularitet sørget også for en bred mediedekning. Knapt en dag har passert uten at det har blitt publisert en avisartikkel eller vist en tv-reportasje som omhandler dette ranet.

Det har også fra første stund vært bred politisk vilje til å komme til bunns i denne saken. Det har eksistert ett sterkt ønske fra myndighetenes side om å stille de skyldige for retten. Ett samlet politikerkorps har sørget for at de økonomiske midlene har blitt stilt til disposisjon. Ranet har sålangt kostet den Norske stat over 170 millioner kroner, selv om utbytte ble “magre” 55 millioner. Norske politetterforskerne har også sammarbeidet nært med politimyndigheter i utlandet. Dette sammarbeidet har vært svært velykket. Det har bla ressultert i at David Toska ble pågrepet og senere utlevert fra Spania, Ridvan Halimi fra Kosovo og Johnny Thendrup fra Nederland. Man har med andre ord jobbet iherdig for å oppklare ranet og bringe de skyldige for retten, selv i de tilfellene der disse har befunnet seg utenfor landets grenser. Og det er nettopp denne voldsomme iveren og pengebruken som fremstår som litt suspekt. For vanligvis så pleier ikke Norske styresmakter å bruke så store ressurser på å oppklare forbrytelser.

Det er heller ikke normal prossedyre at man legger ned så mye arbeid og prestisje i en sak bare for å se de tiltalte slippe unna med ubetydlige straffer ved sakens ende. Det finnes ingen tvil om at det for Norske styresmakter var et tap av prestisje da ranere trengte seg inn i Nokas sine lokaler og spassere ut med 55 millioner uten å bli pågrepet av Norsk politi. Nyheten om ranet spredte seg raskt, ikke bare her i landet, men også i utlandet og det var kansje dette som var det mest ydmykende for Norske styresmakter. Kansje dette er grunnen til det sterke hevnmotivet som myndighetene indirekte tilkjennegjør ved sin strenge og håndfaste reaksjon i etterkant av dette ranet.

En kan ikke stikke under en stol at det ifra første stund har blitt iverksatt helt ekstraordinære tiltak og prossedyrer i denne saken. Over 100 etterforskere har jobbet kontinuerlig med å oppklare ranet, med de enorme kostnadene dette har medført. Det lokale fengselet i Stavanger, hvor man har plassert de tiltalte, har fått en total renovering. Strenge sikkerhetstiltak har blitt innført, høye gjerder og overvåkningskameraer har blitt plassert rundt fengselet og man har overført halvparten av de opprinnelige fangene til andre soningsanstalter. Man har også gått til det skritt å flytte rettsaken til et øde industriområdet sør for Stavanger av frykt for at et fluktforsøk skulle finne sted. Også her har man innført strenge sikkerhetstiltak med høye gjerder rundt rettsbygningen og med ett stort politioppbud både innefor og utenfor lokalet. Man har også iført de tiltalte med fotlenker, noe som er ganske unikt i Norsk sammenheng. Foruten dette har man benyttet seg av utstrakt isolering av de tiltalte. Det har også blitt lekket sensitive dokumenter til media som omhandler saken. Om disse lekasjene har blitt utført av repressentanter for politietaten eller folk i justisdepartementet i ett forsøk på å fremme egne synspunkter vites ikke, men det kan ikke utelukkes. Det har også blitt drevet en utstrakt avlytting av de tiltalte og deres nærmeste.


Når man tar alle disse faktorene og legger dem sammen så gir dette oss en god del ubesvarte spørsmål. Tankene ledes unektelig hen på om de tiltalte i saken vil få en rettferdig dom som er basert på rettslige objektive kriterier. Myndighetene har ved å innføre så mange spesielle tiltak gitt utrykk for at de ønsker en streng reaksjon ovenfor de tiltalte. Hvor sterkt er dette ønske? Er dette ønske så sterkt at rettsaken kun er et spill for galleriet? For å gi den en viss autensitet? Kommer de tiltalte til å få en rettferdig behandling av domstolene? Et spørsmål som man er nødt for å stille seg er hvor sterkt press styresmaktene har utøvet på domstolene for å få ilagt en strengest mulig straff? For å ta ett eksempel. I forbindelse med Europarådet sin behandling av fotlenkene som ble benyttet på de tiltalte la retten til grunn for sin avgjørelse om fortsatt bruk av disse et brev fra justisdepartementet til nevnte råd, der justisdepartementet presiserte at dette var strengt nødvendig da det dreide seg om individer som tilhørte ett internasjonalt kriminelt nettverk. I Norge er det ikke praksis at justisdepartementet blander seg inn i en pågående sak. Det har noe med domstolenes uavhengighet å gjøre. Hvis justisdepartementet opptrer som aktorat i en sak i full offentlighet, hva foretar de seg da i det skjulte?


Dette finnes selvsagt ikke håndfaste bevis på at en utstrakt innblanding fra myndighetenes side har funnet sted, men det finnes sterke indisier som skulle tilsi at dette er tilfelle. Skulle de tiltalte ble idømt 21 års fengsel pluss forvaring så ville dette bare bekrefte denne hypotesen da dette ville være en særdeles streng dom. Jeg tør minne om at i Olsvik saken (en veldig brutal drapssak), der to libyske asylsøkere tok livet av en forsvarsløs pensjonist med øks, ble de tiltalte kun idømt til 16 og 9 års fengsel. I Kato Air saken der en algerisk asylsøker forsøkte å styrte et fly med 9 personer ombord ble den tiltalte kun dømt til 15 års fengsel. Jeg mener at Nokasranet ikke skiller seg ut som en nevneverdig værre kriminell hendelse en disse sakene. Nå gjenstår det bare å se hva domstolene mener.

2 Comments:

  • Det skal legges til at NOKAS-etterforskningen hadde en del spinoff-effekter i form av oppklaring av andre typer organisert krimnalitet.

    By Blogger mediekritikk, at 5:19 AM  

  • Joda, det er sant det, og dette er selvfølgelig gledelig. Jeg er heller ikke motstander av strengere straffer. Men jeg synes at det bør være likhet for loven.

    Det blir feil å ilegge de tiltalte i denne saken strengere straffer enn det som er normal rettspraksis. Det blir også feil å bruke alle ressurser på denne ene saken (selv om det fører til at en del andre saker løses) når andre lovbrudd ikke engang blir etterforsket.

    Når kun 12-13 prosent av vinningskriminaliteten oppklares så er dette uheldig, da det svekker tilliten til politiet. Det er derfor liten trøst for folk flest at nokasranerne blir tatt av ivrige politifolk, når de samme politifolkene ikke bryr seg med å rykke ut til Hvermannsen i forbindelse med innbrudd i enebolig eller hytte.

    By Blogger Detector, at 5:06 PM  

Post a Comment

<< Home