POLYGRAFEN

Tuesday, January 31, 2006

Norsk ettergivelse ovenfor muslimske fanatikere

I 1993 ble William Nygaard forsøkt myrdet. Nygaard var på det aktuelle tidspunktet forlagsjef i Aschehoug og ansvarlig for den norske utgivelsen av Salman Rushdies, Sataniske Vers. Det var en modig avgjørelse av Nygaard å publisere denne boken, fordi beslutningen om å utgi denne gav ham innpass på den beryktede Ayatollaha Khomeinis dødsliste. Sataniske Vers ble av Khomeini ansett for å være blasfemi og en fornærmelse mot Islam og hele den muslimske verden. En fatwa (drapsdom) ble derfor utstedt på Rushdie og de personene som var behjelpelige med publikasjonen av boken. Drapsmennene maktet å plassere 3 kuler i kroppen til Nygaard. Dette fordi han som forlagssjef i Aschehoug benyttet seg av sin og forlagets soleklare rett til å publisere bøker etter eget forgodtbefinnende.

Hvordan ville den norske opinionen ha reagert hvis Norske politikere i tiden rett etter dette drapsforsøket stod frem og utrykte forståelse for drapsmennenes og den muslimske verdens sinne? Ville det spille noen som helst rolle om de samme politikerne samtidlig viste til at Norge ikke hadde noen mulighet til å be om unnskyldning for denne fornærmelsen, da handlingene til Nygaard/Aschehoug var beskyttet av norsk lov? Ville ikke dette ha blitt tolket som patetisk og veldig keitete? Ville det ikke også ha virket patetisk om Norges utenriksminister i sakens anledning gav norske ambassader og utenriksstasjoner beskjed om å forklare for muslimske ledere i prekære områder at Norge hadde stor forståelse for deres synspunkter?

En norsk avis har benyttet seg av sin presse og ytringsfrihet i ett spørsmål den anser å være av høyeste betydning. Den har testet ut tolleransegrensene til den muslimske verden, og responsen har vært særdeles negativ. Nordmenn har pga denne avisens demokratiske rett til å trykke det den selv anser å være viktig blitt bedt om å forlate Gaza stripen, truet med boikott aksjoner, selvmordsbombere og terror

Trusslene står ved lag helt til den muslimske verden har mottat en offisiell unnskyldning fra den norske stat, og den ansvarlige redaktøren i avisen har blitt straffet. Og hva er reaksjonen fra norske styresmakter? Jo den er temmelig lik den i det tenkte tilfelle ovenfor. Og dette er helt uakseptabelt.

Kan man i det hele tatt ut ifra ett politisk ståsted beklage på det dypeste at en avis benytter seg av sin ytringsfrihet, for derette å glatte over denne kritiken ved å lage ett poeng av at vi i Norge tross alt har en slik frihet? Oppnår man ikke bare å skape et veldig tvetydig inntrykk ved en slik holdning? Eller for å si det på en annen måte, viser man ikke ved en slik holdning at man ikke har ryggrad nok til å inneha en egen mening om saken? Ville det ikke ha vært en mer verdig respons å ikke gi etter for disse menneskenes fanatisme? F.eks. ved å ta fullstendig avstand fra disses fanatikernes udemokratiske holdninger og ikke gi dem noe som kan tolkes som en unnskyldning eller forståelse for deres synspunkter?

Norges reaksjon kan kansje kalles for diplomatisk, men likestiller vi diplomati med seier for egne synspunkter og verdier? Er vi ikke lenger villige til å forsvare ett hundre prosent våre friheter når disse er under press? Finnes det ikke lenger saker der vi kan stå frem med hevet hode og si at dette er vårt synspunkt og vi bryr oss fint lite om dere liker det eller ikke? Kansje troen på diplomati har blitt litt for sterk her i landet?

Norske styresmakter burde ha i bakhodet at tilbakeholdenhet og innrømmelser alltid vil oppfattes som svakheter. Gir vi etter på ett område så er sjansen stor for at vi gir etter på andre områder ved senere anledninger.

Man kan si mye om USA sin utenrikspolitikk, men de er ihvertfall standhaftige. Eller sagt på en annen måte de har ihvertfall ryggrad.

3 Comments:

  • This comment has been removed by a blog administrator.

    By Blogger Magnar W. Karlsen, at 9:25 PM  

  • Troen på diplomati er utrolig sterk i Norge - noe som stort sett er bra. Men er svært enig med deg i synet på at vi i denne saken må vi være villige til å "stikke hodet fram" og å kjempe for det vi tror på. Dialog med en totalitær motpart er pr definisjon umulig.

    By Blogger Magnar W. Karlsen, at 9:26 PM  

  • Dette var absolutt et meget bra bidrag i den pågående debatten!

    By Blogger Cracked actor, at 2:12 AM  

Post a Comment

<< Home