POLYGRAFEN

Monday, December 26, 2005

Fjøsnissen Erik Solheim

Da de rødgrønne overtok regjeringsmakten i høst førte dette til at en del nye fjes dukket opp i media. Det dukket også opp fjes som har vært der tidligere. En av dem som glir inn i den sistnevnte kategorien er vår nye utviklingsminister Erik Solheim. Sosialisten Solheim er slettes ikke noe nytt blad i politikken. De av oss som har fulgt med en stund kjenner ham som tidligere leder av SV. Et parti som han forlot i 2000 under ganske turbulente omstendigheter (det finnes den dag i dag sv’ere som ønsker ham dit pepperen gror). Etter denne fratredelsen jobbet han i en lengre periode som fredsmegler på Sri Lanka, før han omsider ble hentet hjem av Kristin Halvorsen og tilbudt jobben som ny utviklingsminister.

En ting som kjennetegner Erik Solheim er at han er glad i å gi penger til fattige i andre verdensdeler. Det er forsåvidt ikke noe i veien med det så lenge det er snakk om egne penger, men dessverre for oss så dreier det seg i Erik Solheims tilfelle om fellesskapets penger. Så glad er han i å dele ut penger er at han egenhendig sørget for at Norge bevilget 260 millioner kroner ekstra til jordskjelvoffrene i Pakistan, noe som bragte den Norske bistanden opp i over en halv milliard kroner. Disse 260 millionene hentet han direkte fra oljefondet, da bistandsbudsjettene allerede var fastsatt. Han dro selv ned til Pakistan og fartet rundt i eget helikopter for å få et overblikk over omfanget av katastrofen. Dette i en tid da helikoptre var mangelvare i området, og dessuten sårt tiltrengt i hjelpearbeidet. Vel hjemme fra triumferden i Pakistan har han hatt rikelig med tid til å juble over de rødes fremgang i latin Amerika. Så begeistret over denne fremgangen er han at han har lovet disse regimene tilgang på Norske bistandspenger i årene som kommer.

Men den aller siste gladnyheten fra Solheim er at Norge skal være med å sponse fattige nasjoners oljeforbruk. Det internasjonale pengefondet har bedt Norge om å bidra med penger til et fond som skal sikre fattige nasjoner tilgang til en stadig dyrere olje. Solheim sier i sakens anledningen at Norge ikke kan oppføre seg som en Skrue Mcduck, som kun er opptatt av å tjene seg rik på andres fattigdom. Han mener, som den gode sosialisten han er, at det er nødvendig å vise solidaritet med dem som har mindre å rutte med enn oss selv, og ser ingen betenkeligheter med å bidra økonomisk til et slikt fond.

Unnskyld meg, men dette er ganske drøyt fra en person som i hele sin politiske karriære har jobbet aktivt for å innføre høye avgifter på miljøforurensende produkter i håp om å få til en reduksjon i bruken av disse. Denne iveren som Solheim har lagt for dagen har bla. ført til at Norske bilister har måttet betale en formue opp gjennom årene for å benytte seg av egne fremkostmiddler. Det burde være almennkunnskap her i landet, at beveger man seg litt ut av Oslo og de større byene, så er det helt nødvendig å ha egen bil da de offentlige transporttilbudene er heller mangelfulle. Folk er faktisk nødt for å ha egen bil for å komme seg frem og tilbake på jobb. I enkelte ekstreme tilfeller er man nødt for å betale nærmere 60-70 tusen kroner i året bare for å passere bomringer og kjøre med ferjer. Synest sosialisten Erik Solheim at dette er en solidarisk politikk?

For det finnes også mennesker her i landet som har dårlig råd. Og som vanlig så er det disse som først får smake pisken. De som ikke er så heldige å ha en arbeidsgiver som er villig til å betale for firmabil, drivstoff og bompasseringer. Det er disse som betaler prisen for at politikere som Solheim skal få kunne fremstå som troverdige miljøforkjempere i internasjonale sammenkommster. Men det er klart, skal man se på det fra en miljøverners synspunkt, så burde jo Solheim være sjeleglad for at fattige nasjoner ikke har råd til å kjøpe olje, da dette ifølge ham selv ville føre til et minsket forbruk av miljøfiendtlige produkter og et bedre klima på jorden.

Hvis det er slik at forslaget til Solheim blir en realitet, noe som er høyst sannsynlig, så må man forvente at Solheim også forlanger at regjeringen oppretter lignende fond for fattige mennesker her i landet, som kan være med på å subsidierte drivstoffpriser, ferjebilleter og bompasseringer for dem som i dag betaler skjorta av seg. Noen fordeler må man da ha når man er så heldig å være fattig i et av verdens rikeste land.

0 Comments:

Post a Comment

<< Home