POLYGRAFEN

Saturday, December 03, 2005

En skole i oppløsning?

Skal den Norske skole være en plass der fremtidens unge skal få muligheten til å tilegne seg kunnskap og utvikle seg som individer i et trygt og stabilt miljø, eller skal den være en oppsamlingsplass for mistilpasset ungdom som konsekvent nekter å innrette seg etter samfunnets normer og regler? Er det virkelig akseptabelt at et lite mindretall uten ambisjoner og ønske om å lære skal få ødelegge for det store flertallet som faktisk innehar disse ambisjonene? Spørsmålet dukker opp når man tar en kikk på skolene i Norge anno 2005. Hverdagen til mange av dagens elever preges av konstant bråk i klasserommet, respektløs oppførsel ovenfor klasseforstandere, daglige trussler og vold fra medelever. Dette fordi man har et tafatt lovverk som gir skoleledelsene lite handlingsrom til å ordne opp i disse problemene på en effektiv og tilfredsstillendes måte. Jeg spør igjen er det slik vi ønsker at den Norske skole skal være?

Det er ikke noen stor hemmelighet at kvaliteten på den Norske skolen har blitt redusert kraftig i løpet av de siste 15-20 årene. Mangfoldige undersøkelser bekrefter denne påstanden. Dette fordi såkalte eksperter har fått lov til å bestemme virkemiddlene som skal benyttes for å løse adferdsproblemer hos vanskelige elever. For å sette det litt på spissen så har budskapet vært at elevene tar skade av disiplin i skolen. De tar skade av å vise respekt ovenfor lærere og medelever. Man har tatt vekk alt som heter ansvar fra elevenes side. Dette har vært en gedigen katastrofe. Man trenger vitterlig ikke inneha noen doktorgrad i psykologi for å innse at problemet med bråkete elever har en lei tendens til å bre om seg hvis skolen ikke handler raskt for å få satt en stopper for dette. Elevene ser at man kan tøye grensene uten at dette medfører konsekvenser.

Jeg tør påstå at de som var skoleelever på 50 og 60 tallet ikke tok særlig skade av streng disiplin og respekt ovenfor lærere. Jeg tør også påstå at disse heller ikke tok noen særlig skade av å få seg en lusing av læreren hvis dem ikke greide å oppføre seg ordentlig. Disse elevene har da vitterlig greid seg bra i livet etter den tid. Så hvem bør myndighetebe lytte til? Dem som påstår at elevene tar skade av å følge visse retningslinjer, eller dem som sier at disiplinen må gjenninnføres i skolen? Man har lyttet til den førstnevnte gruppen i en årekke nå, og se hva det sørgelige resultatet av dette naive synet har vært. Skal man virkelig fortsette som man stevner, eller skal man våge å ta ibruk virkemiddler som faktisk fungerer?

I en dokumentar som ble vist på NRK for et par måneder siden kunne man se elever i en skole i Oslo øst der elevene viste total mangel av respekt for sine klasseforstandere og medelever. Elevene bannet og kastet om seg med ukvemsord inne i klasserommet, skrek til klasseforstandere og viste alle tegn på dårlig folkeskikk. Intrykket som man som tv-seer satt igjen med var at dette umulig kunne være hverdagen i en Norsk skole. Unnskyld meg, men dette er helt uakseptabelt! Greier ikke den enkelte elev å oppføre seg så får man ta ut disse fra den ordinære skolen og plassere dem i spesialskoler hvor man har tilstrekkelige ressurser til å hanskes med disse. Det holder faktisk at man luker ut “ledertypene”. De resterende greier faktisk å innordne seg når oppviglerne er ute av bildet. Myndighetene kan ikke forvente at en vanlig lærer skal fungere som både klasseforstander og sosialarbeider. Hensynet til det store flertallet veier mer en hensynet til den enkelte elev. Vi har faktisk et ord for dette,

DEMOKRATI.....

1 Comments:

  • Du skriver bra, og jeg er enig med innholdet i teksten. Husk dog at "Norsk" skrives "norsk".

    Norge, men norsk. Sverige, men svensk, osv.

    Stå på.

    By Anonymous Anonymous, at 1:09 PM  

Post a Comment

<< Home