POLYGRAFEN

Thursday, December 29, 2005

Enda en avgiftsøkning.

At vi har noen av verdens mest avgiftskåte politikere her i landet er neppe noen stor hemmelighet. Å øke skatter og introdusere nye avgifter er en enkel og lettvint metode som våre folkevalgte kan benytte seg av når deres sløsing av offentlige midler kommer helt ut av kontroll. Det kommer derfor ikke som noen bombe at arbeiderpartiet i Bergen ønsker å innføre piggdekkavgift i byen for å få inn noen ekstra kroner i kassen. Man bruker selvfølgelig ikke denne begrunnelsen i media. Den offisielle linjen er at man ønsker å få til en reduksjon i bruken av “miljøskadelige” piggdekk. På det nåværende tidspunkt kjører nemlig “bare” 7 av 10 bergensere rundt med piggfrie vinterdekk. Dette er ikke godt nok for Anne Gine Hestetun (AP), leder i bystyrets samferdsel komite. Hun er ikke fornøyd før dette tallet er økt til 8 av 10. Derfor slår hun ett slag for å innføre et piggdekkgebyr.

Nå har vi fortsatt ikke kommet til det punktet her i landet hvor politikere bare kan øke avgiftene og skattene uten å forsvare denne økningen. Begrunnelsen man benytter seg av i piggdekkdebatten er at disse er svært miljøskadelige. Dette ved at de forårsaker store mengder svevestøv, noe som er svært helseskadelig. På bakgrunn av dette illegger man derfor brukerne av disse dekkene et ekstra gebyr. I Oslo så ligger dette for øyeblikket på 1200 kroner.

Men det er ikke slik at det bare er bruk av bil med piggdekk som forårsaker svevestøv. I 2003 ble nærmere 70 prosent av svevestøvet her i landet forårsaket av vedfyring. Dette har myndighetene forsøkt å rette på ved å introdusere mer miljøvennlig vedovner som ikke slipper ut slikt støv. Men man har fortsatt en lang vei å gå. Det finnes fortsatt mange gamle forurensende vedovner her i landet som slipper ut tonnevis med farlig svevestøv. Kansje man også burde illegge eierne av slike vedovner et “svevestøvgebyr”?

Det finnes mange ulike metoder man kan benytte seg av for å redusere svevestøv fra billistene. En metode er at myndighetene sørger for en langt bedre og hyppigere rengjøring av veibanen. Veiene i Norge flyter over med støv fra nedslitte dekk, strøsand og salt. En slik rengjøring ville kraftig redusere mengden av svevestøv i luften rundt de større byene. En senking av fartsgrensene på de mest trafikkerte strekningene ville også ha hatt en meget positiv effekt. Men den kansje aller mest effektive metoden å få en reduksjon i svevestøvet på er ved å forandre på sammensettningen til asfalten som man bruker på veiene. Det er nemlig fult mulig å produsere en langt hardere type asfalt som knapt avgir svevestøv ved bruk av piggdekk. Dette har man gjordt i Sverige. Der er det opp til den enkelte billist om man ønsker å bruke piggdekk eller ei. Svevestøv fra disse dekkene er et ikke-tema, det er heller ikke piggdekkgebyr.

Det er heller ikke slik som enkelte later til å tro, at piggfrie vinterdekk ikke forårsaker farlig støv. Myndigheten liker ikke å opplyse om dette, da hele begrunnelsen for å kreve inn gebyr for bruk av piggdekk da ville forsvinne. Men faktumet er at de piggfrie vinterdekkene er langt mykere enn vanlige piggdekk og som et resultat av dette slites de hurtigere ned. Denne slitasjen fører til en spredning av svært skadelig latexstøv. I følge overlege dr.med. Leif Bjermer ved lungemedisinsk avdeling på Regionsykehuset i Trondheim (RiT) så er dette støvet like helseskadelig som det svevestøvet som piggdekk avgir. Han går så langt som å hevde at det er uvitenhet eller bevisst bløff fra myndighetenes side når de påstår at de piggfriedekk er mer miljøvennlige.

Men den kansje mest betenkelige bivirkningen av piggdekkgebyrene er den traffiksikkerhetslige konsekvensen som dette leder til. På islagte veier, som det finnes mange av på vestlandet, så er piggdekk helt klart det mest egnede alternativet. Hvor mange alvorlige trafikkulykker kommer et slikt piggdekkgebyr til å forårsake? Når myndigheten velger å avgiftsbelegge det klart sikreste alternativet så er dette bekymringsfullt. Det er et bevis på at myndighetene setter inntekter til staten foran sikkerheten til den enkelte billist. Her på østlandet hadde vi for et par uker siden underkjølt regn, dvs regn når temperaturen er under null grader. Resultatet var at dette regnet frøs når det traff veibanen. Dette førte til såpeglatt veier, noe som igjen førte til en mengde kollisjoner. Mener politikerne at det er forsvarlig å kjøre uten piggdekk på slikt føre?”

Monday, December 26, 2005

Fjøsnissen Erik Solheim

Da de rødgrønne overtok regjeringsmakten i høst førte dette til at en del nye fjes dukket opp i media. Det dukket også opp fjes som har vært der tidligere. En av dem som glir inn i den sistnevnte kategorien er vår nye utviklingsminister Erik Solheim. Sosialisten Solheim er slettes ikke noe nytt blad i politikken. De av oss som har fulgt med en stund kjenner ham som tidligere leder av SV. Et parti som han forlot i 2000 under ganske turbulente omstendigheter (det finnes den dag i dag sv’ere som ønsker ham dit pepperen gror). Etter denne fratredelsen jobbet han i en lengre periode som fredsmegler på Sri Lanka, før han omsider ble hentet hjem av Kristin Halvorsen og tilbudt jobben som ny utviklingsminister.

En ting som kjennetegner Erik Solheim er at han er glad i å gi penger til fattige i andre verdensdeler. Det er forsåvidt ikke noe i veien med det så lenge det er snakk om egne penger, men dessverre for oss så dreier det seg i Erik Solheims tilfelle om fellesskapets penger. Så glad er han i å dele ut penger er at han egenhendig sørget for at Norge bevilget 260 millioner kroner ekstra til jordskjelvoffrene i Pakistan, noe som bragte den Norske bistanden opp i over en halv milliard kroner. Disse 260 millionene hentet han direkte fra oljefondet, da bistandsbudsjettene allerede var fastsatt. Han dro selv ned til Pakistan og fartet rundt i eget helikopter for å få et overblikk over omfanget av katastrofen. Dette i en tid da helikoptre var mangelvare i området, og dessuten sårt tiltrengt i hjelpearbeidet. Vel hjemme fra triumferden i Pakistan har han hatt rikelig med tid til å juble over de rødes fremgang i latin Amerika. Så begeistret over denne fremgangen er han at han har lovet disse regimene tilgang på Norske bistandspenger i årene som kommer.

Men den aller siste gladnyheten fra Solheim er at Norge skal være med å sponse fattige nasjoners oljeforbruk. Det internasjonale pengefondet har bedt Norge om å bidra med penger til et fond som skal sikre fattige nasjoner tilgang til en stadig dyrere olje. Solheim sier i sakens anledningen at Norge ikke kan oppføre seg som en Skrue Mcduck, som kun er opptatt av å tjene seg rik på andres fattigdom. Han mener, som den gode sosialisten han er, at det er nødvendig å vise solidaritet med dem som har mindre å rutte med enn oss selv, og ser ingen betenkeligheter med å bidra økonomisk til et slikt fond.

Unnskyld meg, men dette er ganske drøyt fra en person som i hele sin politiske karriære har jobbet aktivt for å innføre høye avgifter på miljøforurensende produkter i håp om å få til en reduksjon i bruken av disse. Denne iveren som Solheim har lagt for dagen har bla. ført til at Norske bilister har måttet betale en formue opp gjennom årene for å benytte seg av egne fremkostmiddler. Det burde være almennkunnskap her i landet, at beveger man seg litt ut av Oslo og de større byene, så er det helt nødvendig å ha egen bil da de offentlige transporttilbudene er heller mangelfulle. Folk er faktisk nødt for å ha egen bil for å komme seg frem og tilbake på jobb. I enkelte ekstreme tilfeller er man nødt for å betale nærmere 60-70 tusen kroner i året bare for å passere bomringer og kjøre med ferjer. Synest sosialisten Erik Solheim at dette er en solidarisk politikk?

For det finnes også mennesker her i landet som har dårlig råd. Og som vanlig så er det disse som først får smake pisken. De som ikke er så heldige å ha en arbeidsgiver som er villig til å betale for firmabil, drivstoff og bompasseringer. Det er disse som betaler prisen for at politikere som Solheim skal få kunne fremstå som troverdige miljøforkjempere i internasjonale sammenkommster. Men det er klart, skal man se på det fra en miljøverners synspunkt, så burde jo Solheim være sjeleglad for at fattige nasjoner ikke har råd til å kjøpe olje, da dette ifølge ham selv ville føre til et minsket forbruk av miljøfiendtlige produkter og et bedre klima på jorden.

Hvis det er slik at forslaget til Solheim blir en realitet, noe som er høyst sannsynlig, så må man forvente at Solheim også forlanger at regjeringen oppretter lignende fond for fattige mennesker her i landet, som kan være med på å subsidierte drivstoffpriser, ferjebilleter og bompasseringer for dem som i dag betaler skjorta av seg. Noen fordeler må man da ha når man er så heldig å være fattig i et av verdens rikeste land.

Saturday, December 17, 2005

Greit at Norge blir muslimsk land?

Norge er et av verdens rikeste land. Denne bemerkningen har blitt fremsatt ved en rekke anledninger, og den har nok begynnt å få et noe klisjeaktig stempel over seg, men det gjør den ikke mindre sann av den grunn.Vi formelig svømmer i penger her i landet. Dette takket være de enorme oljeforekomstene som ligger under havskorpen rett utforbi den langstrakte kystlinjen vår. Siden slutten av 60 tallet har vi pumpet opp dette svarte gullet ifra feltene ute i Nordsjøen, noe som har forbedret levestandarden vår dramatisk. Disse oljefeltene kommer selvfølgelig ikke til å vare evig, men det er ingen grunn til fortvilelse. Nye lovende funn oppe i nord gir grunn til fortsatt optimisme. I følge enkelte prognoser så finnes det oljeforekomster som er vel så store som de i Nordsjøen. Inntektene kommer med andre ord til å strømme inn i statskassen også i fremtiden.

Men det er ikke bare penger og svart gull vi er rike på i dette landet. Vi har også et trygt og demokratisk styresett som passer på at alle borgere har de samme rettighetene.Vi har likestilling mellom kjønnene, vi har gratis utdannelse, vi har trygdeordninger som sikrer mennesker tak over hodet og mat på bordet hvis de skulle bli arbeidsledige eller alvorlig syke. Vi har også yttringsfrihet og frie valg. Med andre ord så har vi alle muligheter til å bestemme over egne liv i et trygt, stabilt og godt samfunn. Denne rikdommen, som de fleste anser for å være et gode, har ført til at mennesker fra andre deler av verden har kommet hit for å ta del i vår vellstand. Noe som i seg selv ikke er særlig oppsiktsvekkende. Det ligger i den mennesklige natur å hele tiden forsøke å forbedre sin egen tilværelse. Dessverre så har denne tilstrømningen av nye mennesker vist seg å være problematisk. Dette fordi de fremmede har tatt med seg skikker og livssyn som fullstendig kolliderer med det tradisjonelle Norske. Denne tilstrømningen har ført til et mer voldelig samfunn med økt segregering og mindre samhold. Man kan som sagt ikke bebreide mennesker for å forsøke å forbedre sin egen tilværelse, men det er høyst legitimt å rette en pekefinger mot de styrende myndigheter i Norge som har tilrettelagt forholdene for denne tilstrømningen. Og der er mer en berettiget å rette en kraftig pekefinger mot de samme myndighetene når de selv har sett de negative resultatene av denne innvandringen og ikke viser noen evne eller vilje til å begrense denne kraftig.

Vi har som nevt tidligere store rikdommer i dette landet. Men vi har politikere som nøler med å bruke av denne rikdommen for å løse de mange uløste oppgavene som vi står ovenfor. Begrunnelsen som blir gitt er at vi er nødt for å spare til fremtidige generasjoner. Vi kan med andre ord ikke bruke alle pengene på oss selv. Ok. Men hvis det er så viktig å tenke på fremtidige generasjoner så ville det vel også være på sin plass å legge forholdene til rette for at Norge fortsatt skal være et trygt og stabilt samfunn? Det burde være førsteprioritet å sørge for at de kommende generasjoner av Nordmenn får muligheten til å vokse opp i et samfunn der man ikke risikerer å bli ranet på skoleveien, et samfunn der jenter kan bevege seg i bykjernen uten å bli utsatt for voldtekt, et samfunn der man ikke risikerer å bli et tilfeldig offer i et væpnet oppgjør mellom voldelige gjenger. Og det burde også være en politikers oppgave å sørge for at Norge som nasjon forblir et demokrati, med full likestillingen mellom kjønnene og full yttringsfrihet.

Nå har altså omsider SSB offentligjordt en undersøkelse som viser hvordan innvandringsbefolkningen høyst sannsynlig kommer til å vokse her i landet hvis man ikke griper inn fra politisk hold og endrer på rutinene. Og dette er alt annet enn betryggende lesning. Skriften på veggen, som innvandringsmotstandere har hevdet i lang tid, er at vi over tid risikerer å ende opp som minoritet i eget land. Spørsmålet som enhver Nordmann burde stille seg er følgende, hva kommer til å skje med det Norske samfunn når mennesker med et helt forskjellig livsyn kommer til å være i flertall? Hva kommer til å skje når mennesker som synest det er helt greit å begå æresdrap av egne familiemedlemmer, ta livet av mennesker som fornærmer deres religion, som er fullstendig motstandere av likestilling og som mener at kvinnenes oppgave i livet er å føde barn og utføre husarbeid blir i flertall? Hva kommer til å skje når mennesker som synest at homofili burde straffes med døden og i mange tilfeller har et sterkt rasistisk syn på individer som tilhører andre raser og religioner får muligheten til å bestemme? Mennesker som synest at landet burde styres etter koranen? Disse spørsmålene burde man faktisk stille seg selv for dette kan bli realiteten i Norge i en ikke uoverskuelig fremtid. Jeg kommer antagelig ikke til å oppleve slike tilstander, men mine etterkommer kommer det til å stille seg anderledes med. Dette gjør meg veldig urolig. Det burde også gjøre alle andre Nordmenn urolige.

Saturday, December 03, 2005

En skole i oppløsning?

Skal den Norske skole være en plass der fremtidens unge skal få muligheten til å tilegne seg kunnskap og utvikle seg som individer i et trygt og stabilt miljø, eller skal den være en oppsamlingsplass for mistilpasset ungdom som konsekvent nekter å innrette seg etter samfunnets normer og regler? Er det virkelig akseptabelt at et lite mindretall uten ambisjoner og ønske om å lære skal få ødelegge for det store flertallet som faktisk innehar disse ambisjonene? Spørsmålet dukker opp når man tar en kikk på skolene i Norge anno 2005. Hverdagen til mange av dagens elever preges av konstant bråk i klasserommet, respektløs oppførsel ovenfor klasseforstandere, daglige trussler og vold fra medelever. Dette fordi man har et tafatt lovverk som gir skoleledelsene lite handlingsrom til å ordne opp i disse problemene på en effektiv og tilfredsstillendes måte. Jeg spør igjen er det slik vi ønsker at den Norske skole skal være?

Det er ikke noen stor hemmelighet at kvaliteten på den Norske skolen har blitt redusert kraftig i løpet av de siste 15-20 årene. Mangfoldige undersøkelser bekrefter denne påstanden. Dette fordi såkalte eksperter har fått lov til å bestemme virkemiddlene som skal benyttes for å løse adferdsproblemer hos vanskelige elever. For å sette det litt på spissen så har budskapet vært at elevene tar skade av disiplin i skolen. De tar skade av å vise respekt ovenfor lærere og medelever. Man har tatt vekk alt som heter ansvar fra elevenes side. Dette har vært en gedigen katastrofe. Man trenger vitterlig ikke inneha noen doktorgrad i psykologi for å innse at problemet med bråkete elever har en lei tendens til å bre om seg hvis skolen ikke handler raskt for å få satt en stopper for dette. Elevene ser at man kan tøye grensene uten at dette medfører konsekvenser.

Jeg tør påstå at de som var skoleelever på 50 og 60 tallet ikke tok særlig skade av streng disiplin og respekt ovenfor lærere. Jeg tør også påstå at disse heller ikke tok noen særlig skade av å få seg en lusing av læreren hvis dem ikke greide å oppføre seg ordentlig. Disse elevene har da vitterlig greid seg bra i livet etter den tid. Så hvem bør myndighetebe lytte til? Dem som påstår at elevene tar skade av å følge visse retningslinjer, eller dem som sier at disiplinen må gjenninnføres i skolen? Man har lyttet til den førstnevnte gruppen i en årekke nå, og se hva det sørgelige resultatet av dette naive synet har vært. Skal man virkelig fortsette som man stevner, eller skal man våge å ta ibruk virkemiddler som faktisk fungerer?

I en dokumentar som ble vist på NRK for et par måneder siden kunne man se elever i en skole i Oslo øst der elevene viste total mangel av respekt for sine klasseforstandere og medelever. Elevene bannet og kastet om seg med ukvemsord inne i klasserommet, skrek til klasseforstandere og viste alle tegn på dårlig folkeskikk. Intrykket som man som tv-seer satt igjen med var at dette umulig kunne være hverdagen i en Norsk skole. Unnskyld meg, men dette er helt uakseptabelt! Greier ikke den enkelte elev å oppføre seg så får man ta ut disse fra den ordinære skolen og plassere dem i spesialskoler hvor man har tilstrekkelige ressurser til å hanskes med disse. Det holder faktisk at man luker ut “ledertypene”. De resterende greier faktisk å innordne seg når oppviglerne er ute av bildet. Myndighetene kan ikke forvente at en vanlig lærer skal fungere som både klasseforstander og sosialarbeider. Hensynet til det store flertallet veier mer en hensynet til den enkelte elev. Vi har faktisk et ord for dette,

DEMOKRATI.....