POLYGRAFEN

Sunday, August 28, 2005

Thommesen/Garfors og drapstrussler

I ett innslag på Nrk dagsrevyen i går stod Olav Thommesen, nestleder i venstre, frem og fortalte at han hadde motatt trusler fra personer med tilknytting til det “høyreekstreme” miljøet i Norge. Trusslene var fremmet telefonisk, og var av typen “jævla negerelsker” og “landssviker”, noe som Thommesen selv tok som ett kompliment. Han mente at disse trusslene var fremmsatt fordi han er en profilert “antirasist”. PST har blitt koblet inn i saken, men ville ikke gi noen kommentar til Nrk om hvilke sikkerhetstiltak som eventuelt var iverksatt for å imøtegå disse trusslene. Videre i sendingen kunne vi se Thommesen i heftig valgkampduell med FRPs Per Sandberg fra Trondheim sentrum, der temaet var nettopp innvadringspolitikk. Det hele gikk av stabelen uten noen form av hets eller sjikane mot Thommesen fra publikums side. Det var ingen “høyreekstreme” demonstranter som gikk til fysisk angrep på Thommesen, eller som på noen som helst måte forsøkte å hindre ham i å benytte seg av sin demokratiske rett til å tale til de fremmøtte.

Langt værre var det i Oslo den 22 august da Demokratene hadde stand på Egertorget. Nærmere 100 demostranter hadde møtt opp for å hindre Demokratene, et lovlig Norsk politisk parti i å spre sitt budskap. Egg ble kastet på partileder Vidar Kleppe, mikrofonen han benyttet seg av ble ødelagt, og en plakat ble slått i hodet hans av en demostrant med tilhørighet til sos-rasisme. Politiet var til stedet, men valgte å la vær å gripe inn. I forkant av dette møte ble Amund Garfors fra Demokratene Nordland oppringt av en person som gav seg ut fra å være fra PST, og ble instendig bedt om ikke å delta på møte da de ikke kunne garantere for sikkerheten hans. Garfors valgte å holde seg vekke etter å ha motatt denne oppringningen, da han fryktet for sitt eget liv. PST ble i etterkant kontaktet av vg for å gi sin versjon av denne historien, men ville hverken avkrefte eller bekrefte denne.

Nå er det ikke slik at vi skal bagatellisere trussler fremsatt mot politikere, for all del, disse må tas på alvor. Men det blir litt søkt når NRK velger å vie såpasse mye av sin sendetid på trusslene som ble rettet mot Thommensen, en selværklært “antirasist” og totalt ignorer dem som ble rettet mot Garfors, som av enkelte i NRKs nyhetsredaksjon helt sikkert blir betraktet som en “rasist”. Man kan også lure på hvorfor NRK velger å fokusere såpasse mye på trusslene mot Thommesen når han tilhører et politisk parti som frem til nå ikke har blitt angrepet av voldelige demonstranter, og ikke Garfors som tilhører et parti som har blitt angrepet ved to anledninger så langt i denne valgkampen. Det er vel heller ikke slik at det har vært såkalte “høyreekstreme” krefter som har hindret folk i å benytte seg av sin yttringsfrihet opp gjennom tidene, men snarere “antirasister” som Blitz, AFA og sos-rasisme, noe som vi fikk ett godt eksempel på under møte til Demokratene på mandag som var.

Sunday, August 21, 2005

Enkle tiltak for å øke fødselsratene i Norge.

Argumentene som innvandringstilhengere benytter seg av for å rettferdiggjøre en massiv innvandring til Europa forandrer seg etter behov. Dvs. innvandringstilhengerne forandrer argumentasjonen sin hver gang deres argumenter blir slått sønder og sammen av meningsmotstandere. Personer som er kritiske til den liberale og naive politikken som føres på dette området har i en årrekke påpekt at konsekvensen av å la titusenvis av fremmede mennesker få slå seg ned i landet vårt, år etter år, vil føre til at vi ender opp i mindretall i eget land på sikt. Dette har innvandringstilhengerne avfeid som rasistisk sludder. Nå har pipen derimot fått en annen lyd. Nok en gang. Nå blir det påpekt at vi som folk vil dø ut hvis vi ikke opprettholder dagens høye innvandring. Dette pga av våre kvinners lave fødselsrater. Det pekes på at den fremmedkulturelle innvandringen vil føre til en fortsatt vekst i befolkningen, da innvandrerkvinnene har langt høyere fødselsrater enn etniske Norske kvinner. Denne type argumentasjon er selvfølgelig sludder fra ende til annen. Fordi det eneste denne innvandringen vil føre til er at den opprinnelige befolkningen i Norge, og resten av Europa for den del, på sikt vil bli erstattet av fremmede innvandrere. Det betyr med andre ord ikke at den Norske befolkningen vil fortsette å stige, snarere tvert om. Det sier seg igrunnen selv. Hvis det hvert år blir færre Nordmenn så betyr dette av vi til slutt dør ut hvis ikke dette problemet blir adressert på en ordentlig måte. Dette er hva våre styresmakter har å forholde seg til, og ingenting annet.

Det er selvfølgelig ingen som kan feie under en stol at vi har lave fødselsrater her i landet, men hvorfor har vi det? Har våre politikere noen gang stilt seg dette spørsmålet? Begrunnelsen som jeg får høre fra personer i min egen omgangskrets, som er i etableringsfasen, om hvorfor de ikke velger å skaffe seg barn er ganske enkelt den at de ikke har råd. De føler at de ikke makter å leve på kun en inntekt i høykostnadslandet Norge. Dette er ikke vanskelig å forstå når vi vet at det å skaffe seg eget hus i nærområdene til de større byene kan komme opp i mange millioner. Det er ikke vanskelig å forstå når vi vet at vi har Europas høyeste bilpriser, besinavgifter og matvarepriser. Ta også med at barnehagedekningen er langt under par så har vi argumenter i bøtter og spann. Selvfølgelig så finnes det en politisk løsning på problemet, men som sagt ingen vilje til å introdusere mottiltak. Lave Norske fødselsrater burde selvfølgelig ha høyeste prioritet i den politiske hverdagen i Norge, men slik er det altså ikke. Når mennesker i Afrika dør som resultat av sult og sykdommer så nøler ikke Norske styresmakter med å sende penger ut av landet for å ordne opp, men når egne borgere forsvinner som et resultat av lave fødselsrater så er tonen langt mer kjølig. Hvorfor det?

Som så mye annet så er det et spørsmål om penger. Et veldig enkelt tiltak som ville sørge for å sikre en fortsatt høy fødselsrate blant Norske kvinner er å gjøre det lønnsomt å få barn, og ikke straffe dem som velger å sette nye borgere til verden slik mange opplever det i dag. Landet formelig flyter over av oljepenger. Myndighetene vet ikke engang hva de skal gjøre med alle milliardene som bare sitter og godgjør seg på bok. Hva med å bruke noen av disse milliardene på å sikre den fortsatte eksistensen til det Norske folk? Hvorfor ikke sørge for at unge mennesker som velger å stifte famile ikke trenger bekymre seg for sin økonomiske fremtid? Hva med feks. å subsidiere, eller gi bort eneboliger og leiligheter til de etniske Norske kvinner som føder 3 barn eller mer? Hva med f.eks å innføre massive skattelettelser for dem som velger å føde flere barn? Det finnes haugevis av gode økonomiske tiltak som myndigheten kan benytte seg av for å øke fødselsratene. Den Norske stat øser ut med penger til innvandrere som bosetter seg her i landet, som er uproduktive og en stor byrde for det Norske samfunn. Hvorfor ikke heller øse ut penger på Norske barnefamilier, eller snarere sagt fremtidige Norske barnefamilier? Javist, det kommer til å koste penger på kort sikt, men på lang sikt vil det være en særdeles lønnsom investering. Man snakker hele tiden så fint om å legge forholdene til rette for fremtidige generasjoner. Vel, her har de sjansen. Spørsmålet er om Norske politikere er villige til å tenke rasjonelt og lansiktig for engangs skyld, eller om de heller foretrekker å se det Norske folk dø ut?

Friday, August 19, 2005

Hva med litt takknemlighet?

Det finnes mange trekk som kjennetegner Nordmenn, og som skiller oss fra andre nasjonaliteter. Beskjedenhet er et slikt trekk. Det er et karaktertrekk som er godt utbredt hos den eldre garde som vokste opp under langt trangere kår enn det som eksisterer i dag. Disse eldre ble oppdratt til ikke å stikke seg frem unødig, da dette ikke passet seg. De ble oppdratt til ikke å klage og syte, da det altid var andre som hadde det verre enn dem selv. Man skulle være taknemlig for det lille man hadde. Det å ikke syte og klage ble ansett for å være et nobelt trekk. Det eksisterer fortsatt, og mange eldre har lagt sin ære på å leve etter disse prinsippene selv om dagens samfunn handler mest om å grafse til seg selv og ikke tenke så mye på andre.

Dagens pensjonister var med på å bygge opp landet vårt i etterkrigstiden. De var med på å skape et samfunn som etterhvert kunne skryte av å ha en levestandard som lå helt i verdenstoppen. De jobbet hardt fordi de ønsket å gi sine barn en bedre levestandard enn den de selv hadde. De hadde sikkert også forventninger om at arbeidet deres skulle bære frukter for egen del også, i form av en trygg og god aldersdom. Mange av dem må føle seg direkte sveket av de etterfølgende generasjoner. For situasjonen på mange eldre og pleiehjem i dagens Norge er direkte horribel. Eldre kommer seg knapt ut av egen seng fordi det ikke finnes nok ansatte til å se etter dem. Enkelte går flere uker uten engang å få seg et bad. Maten som serveres er av billigste kvalitet. På enkelte pleiehjem vannes saften ut med vann slik at det skal bli nok til alle. Dette er takken som har blitt de eldre til del.

Jeg lurer på hva de eldre, som var med å bygge opp landet vårt, tenker når de leser dagens VG der fremmedkulturelle innvandrere og deres politiske repressentanter, som har nytt godt av hva Norge har å by på, står frem og krever egne sykehjem som skal spesial tilpasses deres behov. På listen står bla sykehjem med bønnerom, pleiere av begge kjønn, da eldre kvinnelige innvandrere kan få traumer av å bli pleiet av en av motsatt kjønn, egne avdelinger for kvinner og menn, fjernsynskanaler på urdu og arabisk samt aviser, halalslaktet kjøtt, pleiere som snakker deres eget språk og kjenner kulturen, egne imaner, og sist men ikke minst at det skal startes holdningskampanjer om innvandrere ovenfor eldre Nordmenn.......

Mener de eldre muslimske innvandrerne, som “ikke ønsker å omgås Nordmenn”, at eldre i dette landet i de fleste tilfellene er rasister? Hvem er det som er rasistene her?

Det er tydlig at beskjedenhet er et trekk som ikke har særlig stor verdi i den muslimske befolkningen. Dette minner mest av alt om å bite den hånden som før en. For skal vi være helt ærlige så har nok den Norske stat brukt langt mer penger på fremmedkulturelle innvandrere enn det disse innvandrerene har gitt tilbake til samfunnet.

Tuesday, August 09, 2005

Rasister oppfordres til å søke .....

Det synes å være bred politisk enighet om at Norske arbeidsplasser skal gjenspeile det samfunnet vi lever i. Siden vi nå har blitt et multikulturelt samfunn så betyr dette at “minoriteter” skal bli mer synlige i arbeidslivet, og aller helst i ledende stillinger. Det skal ganske enkelt bli flere av dem. Metodene myndighetene benytter seg av i så henseende er å oppfordre “minoriteter” til å søke på bestemte type stillinger. I slike tilfeller vil en person med minoritetsbakgrunn bli foretrukket fremfor en Norsk søker, vel å merke hvis kvalifikasjonene til kandidatene er likeverdige.

Men denne favoriseringen gjelder ikke bare etniske minoriteter. Kvinner har også blitt oppmuntret til å søke på spesifike jobber i en årrekke nå. Samme ansettelseskrav har vært gjeldende for disse søkerne. Det ble sågar lansert en ide tidligere i år, om at Norske styrerom skulle ha en kvinneandel på minst 40 prosent eller mer. Argumentet var at kvinnene tross alt utgjør halvparten av den Norske befolkningen. Nå har det også blitt fremmet krav om at homofile og lesbiske bør favoriseres i arbeidsmarkedet. De homofile ønsker tydeligvis også å bli kvotert inn i ledende stillinger.

Men hvorfor skal Norske arbeidsplasser på død og liv gjenspeile den demografiske sammensetningen i samfunnet? Er dette nødvendig for å ha et effektivt næringsliv? Burde det ikke heller være opp til hver enkelt arbeidsgiver hvem man ønsker å ansette, uten å måtte stå til ansvar for dette valget? Den beste løsningen er jo at den beste kandidaten får jobben, enten man tilhører en minoritet eller ikke. Skal det være slik at samfunns sammensetningen skal være mest mulig representert i arbeidslivet, så må også andre samfunnsgrupper oppfordres til å søke på lik linje med disse minoritetene. Som f.eks. rasister, nazister, psykopater, kvinnemishandlere, voldsmenn, narkomane, alkoholikere, skattesnytere, drapsmenn osv...

Friday, August 05, 2005

Stadig flere narkotikamisbrukere.

Hvor lenge skal man benytte seg av ineffektive metoder for å løse alvorlige samfunnsproblemer før man innser at disse metodene faktisk ikke fungerer? Ti år, tjue år? Er det ikke heller på sin plass å prøve ut alternative virkemiddler når ingen løsning oppstår innen en viss tidsperiode? I løpet av de siste 10 årene har antall heroin misbrukere i Norge nesten dobblet seg. Tallet er nå oppe i nesten 15 000, noe som er en klar indikasjon på at de metodene man har benyttet seg av for å bekjempe problemet ikke har vært særlig effektive. Det kan nesten virke som myndighetene har gitt opp helt. I hovedstaden setter heroinmisbrukere sine sprøyter i full offentlighet uten at politiet griper inn. Salg av narkotika skjer åpentlyst i enkelte bydeler uten at langerne løper noen særlig risiko for å bli tatt. Man har også åpnet egne sprøyterom der de narkomane kan injisere egen medbragt heroin. Man skal heller ikke tilbringe lang stunden i sentrum av Oslo før man ser hvor utbredt narkotikaproblemet faktisk er.

Myndighetenes policy på dette området har vært å fengsle utkjørte narkomane, som har vært så uheldige å bli arrestert for å være i besittelse av små doser til eget forbruk. Disse har så blitt plassert bak lås og slå uten å motta hjelp for å få bukt med misbruket sitt. Det burde ikke komme som noen overraskelse på noen at dette har vært en særdeles mislykket strategi som ikke har løst noe som helst. Istedenfor å fengsle mennesker som er alvorlig syke, burde man heller behandle dem. Myndighetene har faktisk mulighet til å tvangsinnlegge mennesker som er avhengige av heroin, men de velger å ikke benytte seg av denne muligheten. Hvorfor ikke? Det er helt klart at dette ville vært en mye bedre løsning for alle parter. De narkomane ville ha mye bedre av å gjennomgå en kontrollert avrusning på et offentlig behandlingssenter, enn å vandre gatelangs dagen lang på evig jakt etter stoff. Det ville være mye bedre for dem å få oppholde seg i trygge omgivelser istedenfor å sove i et kaldt parkeringshus eller en mørk trappeoppgang, for ikke å snakke om alle de andre farene som de utsetter seg for.

Ved å føre en hard linje ville myndighetene også kraftig begrense rekruteringen til disse miljøene, og unngå at stadig flere ungdommer ender opp som narkotikamisbrukere. Man ville også ta vekk en stor del av markedet for bakmennene. Ingen kjøpere, intet marked. Vi ville også se resultater på kriminalstatestikkene. Misbrukerne trenger penger til å opprettholde eget forbruk, og mye av denne kapitalen skaffes til veie ved kriminelle aktiviteter. Bakmennene ville heller ikke ha muligheten til å tjene seg rike og bygge opp kriminelle nettverk her i landet. Vi ville fått et tryggere miljø i de store byene. Men dette alene ville selvfølgelig ikke være nok. Man er også nødt for å kvitte seg med silkehanskene og ta bakmennene som står bak importen av denne giften. I Singapore har man automatisk dødsstraff for dem som blir tatt med mer enn 4 gram heroin. Dette ville selvfølgelig ikke være mulig å gjennomføre i Norge, selv om jeg personlig synest at tanken kan virke forlokkende, men å innføre langt strengere straffer er fullt mulig. Selv er jeg overbevist om at en obligatorisk fengselsstraff på f.eks 30 år for oppbevaring av 4 gram heroin eller mer, ville virke særdeles avskrekkende. Og da mener jeg 30 år, uten mulighet for permisjon og prøveløslatelse, i egne straffeanstalter under tøffe soningsvilkår.

Personer som ønsker å tjene penger på andres ulykke, som narkotikalangere faktisk gjør, fortjener etter min mening ingen nåde. For dem finnes det kun en plass, og det er bak lås og slå. Siste markedsføringstrikset som disse parasittene benytter seg av er å dumpe prisene på heroin i Stavanger for å sikre seg nye, unge kunder. Myndighetene bør begynne å våkne opp før det er for sent.