POLYGRAFEN

Saturday, July 30, 2005

Ny innvandringslov.

Det finnes ingen måte å se inn i fremtiden på, men i likhet med mange andre mennesker så reflekterer jeg en del over hva denne vil bringe. UDI direktør Trygve Nordby sin kronikk i Aftenposten forleden dag, der han tok til ordet for en mer liberal innvandringspolitikk, fikk meg til å tenke på hva fremtiden vil bringe for nasjonen Norge sin del. Denne reflekteringen brakte ikke akkurat frem positive tanker, snarere tvert imot. I løpet av de siste 20-30 årene har vi vært vitne til den største demografiske forandringen som noensinne har funnet sted her i landet. Det er ingen hemmelighet at denne har vært negativ for Norge sin del. Den har bla ført til økte press på sosialbudsjettene og mer kriminalitet. Innvandrere (fremmedkulturelle) har en lavere prosentvis deltagelse i arbeidslivet enn etniske nordmenn, samt en høyere deltagelse i kriminelle aktiviteter. Men selv om dette er negative trekk, så påvirker det tross alt kun de økonomiske budsjettene. Det som er mer betenkelig er den stadig sterkere posisjonen som innvandrernes egne kulturer har fått i Norge. At det offentlige Norge betragter dette som positivt, og aktivt legger forholdene til rette for dette er bekymringsfult. Den går faktisk på bekostning av vår egen. Og det er her vi er fremme ved hovedproblemet.

For en av forutsetningene for at et samfunn faktisk skal kunne fungere er at innbyggerne deler samme syn på visse grunnleggende områder. Det skaper en felles identitet og gir innbyggerne en følelse av at de tilhører et fellesskap. Et samfunn med flere parallelle kulturer og forskjellige verdisyn er en sikker oppskrift på et konfliktfullt samfunn. Dette har vi mange eksempler på. De seneste ukenes hendelser har også ført til at flere mennesker har begynt å innse at innvandringen fører med seg negative trekk som er nødt for å konfronteres. Når vi har gitt innpass i våre samfunn til personer som aktivt forsøker å motarbeide våre verdier og erstatte dem med egne så er det på tide å rope et varsko. Isteden for å jobbe aktivt for at stadig flere innvandrere skal få komme til landet vårt bør vi begynne å jobbe for at de som ikke har vilje til å innordne seg og bidra til samfunnet blir sendt ut. Flere land som har en høyere innvandrerbefolkning og en mer liberal innvandringspolitikk enn det vi har i Norge har innsett at dette er en nødvendighet, deriblant USA og Frankrike. Selv innvandrere med statsborgerskap i disse landene kan deporteres hvis de ikke respekterer landets lover og regler. Dette er noe som man også burde vurdere her i landet.

Som innvandrer forplikter man seg faktisk til å respektere vertslandets lover og skikker. Man kan ikke forvente at den opprinnelige befolkningen skal gi slipp på egen identitet fordi denne ikke sammenfaller med innvandrerens egen. Kommer man til et samfunn som er helt forskjellig fra sitt eget så er man nødt for å omstille seg. Klarer man ikke dette så burde man faktisk vurdere å reise hjem igjen. Det blir helt feil når feks. Norske slakterier begynner å slakte dyr på muslimsk vis fordi de nyankommne innvandrere ikke kan spise kjøtt slaktet på tradisjonell Norsk vis. Og det blir ihvertfall helt feil å forlange at Nordmenn ikke skal ha mulighet til å kjøpe annet enn disse muslimsk kjøttproduktene. Det blir også feil av Innvandrere å forsøke å stanse Norsk religionsundervisning i den Norske grunnskolen fordi de har en annen religion selv. De befinner seg ikke lenger i sine egne hjemland og de må respeketere at vi her i landet har en annen religion. Ja, vi har religionsfrihet, men innvandrerne må respektere at de befinner seg i et kristent land på et kristent kontinent. Dette er ting som bla Trygve Nordby og likesinnede burde tenke litt mer på. Velger man å se vekk fra de negative konsekvensene innvandringen bringer med seg, og kun begrunne en økt fremmedkulturell innvandring med den positive effekten dette har på det kulturelle mangfoldet så har man bevist at man ikke har kontakt med den virkelige verden. Dessuten så finnes det nok av velutdannede innvadrere som faktisk kommer fra den vestlige verden som ikke får jobb i Norge ene og alene fordi de ikke er etnisk Norske. Hvordan forventer man da at velutdannede pakistanere og Somaliere skal skaffe seg jobber her i landet?

Monday, July 25, 2005

Menneskerettigheter / Terror

I en undersøkelse offentligjordt i Aftenposten svarer 54 prosent at det er viktigere å verne om menneskerettigheter enn å bekjempe terrorisme. Det er en ting som slår meg etter å ha lest denne undersøkelsen, og det er om disse 54 prosentene befinner seg i den virkelige verden? For hvordan bekjemper man terror uten å bryte menneskerettigheter? Lar det seg i det hele tatt gjøre? Hvordan skal man bekjempe rendyrket ondskap når man er nødt for å la hensynet til terroristenes menneskerettigheter gå foran hensynet til å forhindre en mulig terrorhandling? Helt ærlig kan noen forklare meg dette for jeg greier ikke i min villeste fantasi å begripe det.

Men det er jo klart, det er lett å sitte her i trygge Norge og slå seg selv på brystet og forlange at andre mennesker skal utsettes for større fare enn strengt tatt nødvendig, fordi det ikke behager enkelte liberale Nordmenn at menneskerettigheter brytes i kampen mot internasjonal terrorisme. Det er lett å være overbærende på andres vegne, men det er også veldig hyklerisk. Et sett av regler for “oss” og et sett av regler for “dere”.

Hadde undersøkelsen vært rettet mot sivile Irakere i Bagdad, som er nødt for å leve med terroren tett opp på kroppen hver eneste dag, hadde nok resultatet av denne undersøkelsen sett ganske anderledes ut. Likeledes hvis denne undersøkelsen hadde blitt foretatt etter en eventuell blodig terrorhandling utført på Norsk jord med Norske offre. Men det spørs da om “hippe, urbane” Nordmenn i det hele tatt er i stand til å se lenger en sin egen fortreffelige nesetipp. Enkelte ganger tviler jeg virkelig på det...

Wednesday, July 20, 2005

Demokratene i "muslimkrig?"

Hvordan skape publisitet for et politisk parti som media forsøker å ignorere ihjel? Jo, ved å lage så mye blest rundt de politiske kandidatene i partiet som mulig, slik at media simpelthen ikke kan overse dem. Dette er elementær markedsføringstaktikk, og media går på limpinnen hver gang. Vi har fått et glimrende eksempel på dette i dagens utgave av Aftenposten. I en av artiklene kan man lese at politikere fra partiet Demokratene tidligere i sommer moret seg med å arrangere “muslim krig” . Bakgrunnen til historien er at repressentanter fra Demokratene, samt sympatisører, deltok i en paintball konkuranse der et av lagene var utkledd som muslimske terrorister. Målet for det konkurerende laget var, “surprise, surprise” å eliminere disse terroristene.

Hvorfor velger Aftenposten å publiserere denne historien? Hvilken nyhetsverdi har den? Hadde denne nyheten blitt slått opp i avisen hvis repressentantene fra Demokratene hadde vært utkledd som indianere og cowboyer? Hva om Blitz hadde deltatt på en tilsvarende paintball konkuranse der målet var å eliminere vigrider? Hadde det blitt en reportasje av dette også? Eller er det kansje reglene i selve paintballkonkuransen som sjokkerer Aftenposten? At et av målene er å eliminere motstanderene?

Jeg tror nok heller at hensikten bak denne artikkelen er å “ta” Demokratene, noe avisen mislykkes med etter min mening. Jeg tror faktisk at vanlige folk greier å se det komiske i denne saken, og slettes ikke lar seg sjokkere av denne “avsløringen”. Demokratene på sin side får nok en gang markedsført at de er parti som er svært kritiske til innvandring, på tross av at de ikke får spalteplass i Aftenposten til vanlig.

Det er faktisk noe i ordtaket, "All publicity is good publicity."

Det hele blir også en smule komisk når Aftenposten i en oppfølgende artikkel går ut med at antirasister tar sterk avstand fra denne hendelsen. Nadeem Butt, leder for Antirasistisk Senter, mener sågar at hele hendelsen er så alvorlig at Politiets sikkerhetstjeneste bør vurdere å holde partiet under oppsyn. Mens Tor Bach, tidligere voldsdømt Blitzer, nå redaktør av magasinet Monitor, nøyer seg med å utale at Demokratene i Hurum har gått langt over streken med slik oppførsel.

Storm i et vannglass spør du meg.

Saturday, July 16, 2005

Er strengere lover svaret?

Mange endringer har funnet sted etter at terroristene gikk til aksjon i New York og Washington den 11 september 2001. Innbyggerne i USA har sett en inskrenkning av sine sivile rettigheter med introduksjonen av “the patriot act”, en lov som har gitt myndighetene langt mer effektive virkemiddler i kampen mot internasjonal terrorisme. Amerikanske styresmakter håper også at denne loven vil forhindre at nye terroraksjoner finner sted i fremtiden. Videre så har USA i tiden etter 9/11 gått til invasjon av Irak og Afghanistan i et forsøk på å bekjempe terroren utenfor landets grenser. Europa var frem til i fjor skånet for slike storstilte terroraksjoner som USA ble utsatt for, men dette stoppet i 2004 da muslimske terrorister sprengte sine bomber i Madrid, noe som ressulterte i at 191 mennesker mistet livet. Nå har vi hatt enda en storstilt terroraksjon, denne gangen i London, som så langt har kostet 54 mennesker livet. Man skulle anta at liknende lover som “the patriot act” også ville bli innført i Europa etter slike hendelser, men dette er ikke tilfelle. Fortsatt så finnes det individer i vår verdensdel som er direkte avisende til dette. Deres argumenter er at innbyggere i Europa kommer til å miste alt for mange av sine grunnleggende rettigheter hvis en slik lov skulle innføres.

La meg for et lite øyeblikk ta på meg rollen som djevelens advokat.

Spiller det noen rolle for lovlydige borgere om myndighetene strammer inn regelverket? Spiller det noen rolle om vi får flere telefonavlyttinger av personer som mistenkes for å stå i ledetog med internasjonale terrorister? Mennesker som kun er ute etter å ramme uskyldige sivile. Spiller det noen rolle om vi internerer personer som har pleiet en jevn kontakt med kjente terrorister og som forfekter slike handlinger som 9/11 og 7/7? Skal vi ta hensyn til denne gruppens sivile rettigheter og håpe på at det kun dreier seg om militant retorikk? Spiller det noen rolle om vi innskrenker retten til å spre religiøst hat mot andre folkegrupper? Spiller det noen rolle om vi må gå igjennom et par flere metal og bombedetektorer enn vi gjør i dag? Spiller det noen rolle om vi blir nødt for å bære nye ID kort når vi beveger oss utefor hjemmets fire vegger? Spiller det noen rolle om vi får flere overvåkningskameraer? Spiller det noen rolle om myndighetene utvider den generelle strafferammen for dem som bryter samfunnets lover? Skulle slike restriksjoner bli innført i dag så ville ikke dette ha noen annen innvirkning på min hverdag enn at jeg ville føle meg langt tryggere hver gang jeg befinner meg på et fullpakket tog, buss eller et hvilket som helst annet offentlig sted. Det ville faktisk gjøre min hverdag mindre bekymringsfull.

Vi blir allerede i dag overvåket når vi benytter oss av kredittkort, surfer på internet, passerer bomstasjoner osv. uten at vi føler at vi lever i et samfunn ala Big Brother av den grunn. Vi har alltid hatt lover som vi er nødt til å forholde oss til. Bryter vi disse så medfører det en straffereaksjon fra myndighetenes side. De eneste som ikke ville føle seg trygge i et slikt samfunn er dem som aktivt har valgt å stille seg på den andre siden. Det er altså ikke snakk om å begrense yttringsfrihet eller innføre sensur. Det er heller ikke snakk om å danne en enpartistat eller innføre diktatur. Det er faktisk ikke noe motsetningsforhold mellom å innskjerpe lover/regler og ha et aktivt demokrati. De kan faktisk eksistere side om side. Kansje er det også slik at vi trenger å en strengere lovgivningen i et samfunn som beveger seg i en mer multikulturell retning? I et samfunn der stadig flere mennesker har motstridende politiske syn og verdier så er det kansje en nødvendighet for å sikre at samfunnet faktisk fungerer?

Sunday, July 10, 2005

Islam = terrorisme?

Kan vi sette likhetstegn mellom islam og terrorisme? Spørsmålet har blitt satt på dagsordenen etter at Europeiske muslimer har utalt at de føler seg stigmatisert etter torsdagens terroraksjon i London. Om vi kan sette et slikt likhetstegn skal jeg ikke utale meg om, men jeg synes at det ville være merkelig om denne problemstillingen ikke dukket opp før eller siden. Det er tross alt muslimer som har stått bak de store terrorangrepene i verden de siste årene. Det var muslimer som krasjet inn i World Trade Centre i New York. Det var muslimer som stod bak bombene i Bali, Madrid og Beslan. Skulle det vise seg å være Al Qaida som står bak angrepet i London, noe som er høyst sannsynlig, så betyr det at muslimer også er ansvarlige for disse terrorbombene. Derfor er det på sin plass å stille seg spørsmålet om det finnes trekk ved Islam som kan oppfattes som en legitimering av slike hendelser.

Selvfølgelig skal vi ikke betragte alle muslimer i Europa som potensielle terrorister. Mange av disse tar like stor avstand fra terror som resten av befolkningen. Et spørsmål man heller bør stille seg er hvorfor så mange muslimer beveger seg i en fundamentalistisk retning som i ytterste konsekvens kan føre dem inn på en løpebane som terrorister.

Man har lenge forsøkt å finne årsaken bak terroren. En av teoriene er at fattigdom i de muslimske landene virker som en katalysator for ekstremisme. Også invasjonene av Irak og Afganistan blir pekt på som viktige årsaker til denne utviklingen og det finnes sikkert elementer av sannhet i alle disse teoriene. Men det eksisterer også en annen faktor som ikke har blitt like godt belyst av media, nemlig i hvilken grad muslimenes egne holdninger er med på å skape grobunn for ekstremisme. Vi må ikke glemme at mange av terroristene faktisk er godt utdannede muslimer som er født og oppvokst i Europa. Hvilke hendelser er det som har ledet disse individene inn i terrorens rekker?

Et av de store problemene man sliter med i Europa i dag er muslimers motvilje mot å la seg integrere i samfunnet. Vi har store muslimske befolkningsgrupper som har dannet egne parallellsamfunn og som lever etter svært strenge muslimske skikker og regler. Disse er ofte sterkt i strid med de liberale vestlige verdier som vi er vant til og det fører ofte til konfrontasjoner med den Europeiske delen av befolkningen. Våre vestlige verdier blir i mange tilfeller betragtet som umoralske og fordømt av muslimene. Hvilken innvirkning har denne negative holdningen mot våre verdier på unge muslimers måte å tenke på? Hvilket menneskesyn vokser disse unge muslimene opp med når de til stadighet får høre at Europeere er umoralske og syndige?

Det er ikke så veldig vanskelig å villede mennesker som ikke innehar like mye livserfaring som en selv. Dette vet selvfølgelig bakmennene som trekker i trådene utmerket godt. De vet også at hvis de makter å slå kloa i unge muslimer som ikke føler noe tilhørighet til den kulturen de lever i og som har blitt oppdratt til å ikke la seg påvirke av vestlige verdier, så skal det ikke så veldig mye til for å få dem til sympatisere med egne politiske synspunkter. Enkelte moskeer har jo også fungert som rene rekruteringsanstalter for terrorister.

Og her er de muslimske miljøene nødt for å gå i seg selv. De kan ikke bare skylde på at de blir stigmatisert av vestlig media. At den store majoriteten av muslimer er lovlydige er positivt, men det er faktisk ikke nok. Det må være et absolutt minstekrav at de som ønsker å leve i Europa innfinner seg med de normene og verdiene som er gjellende her. Vi kan ikke akkseptere at unge mennesker blir oppdratt til å “hate” og motarbeide våre verdier. Når det til stadighet rettes særkrav fra muslimske organisasjoner så er dette bekymringsfult fordi det viser disses motvilje mot å la seg inordne i det samfunnet de lever i. Hvis myndighetene i Europa ikke makter å forandre denne trenden så kommer vi heller aldri til å greie å kvitte oss med den potensielle terrortrusselen som vi er stilt ovenfor. Det nytter faktisk ikke å bombe arabiske land sønder og sammen hvis vi ikke fokuserer på problemene vi står ovenfor på hjemmebane. Sjansene for at de ansvarlige bak bombene i London er født og oppvokst i Europa er faktisk overhengende stor.

Friday, July 08, 2005

Vil terroren føre til radikale forandringer?

Gårsdagens terrorangrep i London har vist oss at ingen er 100 prosent imune mot denne formen for aksjoner. Terroristene har vist at de kan slå til hvor som helst og når som helst, enten det dreier seg om t-banen i London eller en skyskraper i New York. Angrepet har også gitt oss en god del ubesvarte spørsmål. Et av disse er hvilke konsekvenser en økning av terrorangrep i Europa vil lede til på sikt. Kommer en hyppighet i disse angrepene til å få innvirkning på straffelovgivningen? Er det tenkelig at de Europeiske nasjonene kommer til å gjeninnføre dødstraff i spesielle tilfeller?

Europa har kritisert USA i sterke ordelag for forholdene på Guantanamo Bay basen der fanger har blitt holdt innesperret i flere år uten lov og dom. Er det tenkelig at Europa en gang i fremtiden blir nødt for å svelge egen stoltheten og gå til anskaffelse av lignende baser? På pressekonferansen til G8 lederne etter terrorangrepet utalte Vladimir Putin at vestlige Europeiske demokratier må slutte med å føre en dobbeltmoralsk kamp mot terror og våkne opp. Felles målrettet innsats er eneste løsning.

Hvilken straff er passelig for en terrorist som har tatt livet av flere hundre mennesker, og som ikke viser noe tegn til anger? Er dødstraff helt utelukket?

Thursday, July 07, 2005

Negativ samfunnsutvikling.

Det Norske samfunn har gjennomgått store forandringer de siste tiårene, både på godt og vondt. Vi har hatt en rivende utvikling på den teknologiske fronten som har gitt oss nye invensjoner som internet, mobiltelefoner, digital tv, Dvd osv. Oppfinnelser som har forandret tilværelsen vår i stor grad. På samme tid har vi hatt en tilsvarende negativ samfunnsutvikling som har ført til en økning i kriminalitet og generell svekkelse av moral. I en undersøkelse publisert i VG for et par dager siden kom det frem at Nordmenn har et avslappet forhold til kjøp av tyvegods. Om varene er skaffet til veie på lovlig vis eller ei spiller ingen rolle lenger. Dette er trist lesning for det forteller oss noe om hvor langt den negative samfunnsutviklingen har gått.

Et legitimt spørsmål å stille seg er hvilke faktorer som er med på å påvirke våre holdninger til etikk og moral. Hvilke trekk ved samfunnet vårt er det som gjør at vi har et mer løsluppent forhold til lovverket i dag enn tidligere? Mange vil peke på at samfunnet vårt har blitt mer egosentrisk, at det har blitt mer akseptert å sette seg selv i først rekke. Dette har de rett i, men hvorfor har det blitt slik? Er dette en naturlig progresjon som forekommer i samtlige samfunn, eller er det ytre faktorer som har vært med på å forme vårt syn på disse tingene?

Media er uten tvil en sterk opinionsdanner og den er i høy grad med på å forme vår måte å tenke og handle på. Dens oppgave er å beskrive den virkeligheten vi lever i. Den forteller oss om tingenes tilstand. Når samfunnet beveger seg i en stadig mer kynisk retning så reflekteres dette i media. Vi som nyhetskonsumenter venner oss gradvis til denne nye virkeligheten og vårt tolleransenivå ovenfor denne utviklingen øker. Det har noe med vår tilpassningsdyktighet å gjøre. Vi blir mer kyniske for å tilpasse oss til de nye realitetene. For å ta et eksempel, da Big Brother ble lansert i Nederland skapte dette store ramaskrik i Norsk media. I et debattprogram på NRK ble en representant for TV Norge “grillet” av programlederen fordi kanalen vurderte å kjøpe rettighetene til den Norske versjonen. Programlederen mente at Big Brother var det absoluttet lavmål for tvunderholdning. Nå for tiden er Big Brother et stuerent program som knapt hever øyebryn lenger. Denne forvandlingen fra kontroversielt til stuerent tok kun ti år.

Film har også en høy påvirkningsfaktor. I motsetning til media beskriver filmen en tiltenkt virkelighet som ikke nødvendigvis trenger å være troverdig. Den tøyer som regel grensene og er som oftest forrut for sin tid. I mange tilfeller er den også mer voldelig enn virkeligheten. Dette er problematisk da film som en visuelt utrykksform har stor påvirkningskraft. Vi tar både bevisst og ubevisst etter det som vi ser på filmlerretet. Trender skapes av Hollywood og vi omfavner disse. Filmstjerner er i høy grad idoler som vi ønsker å identifisere oss med. Dette betyr at vi til en viss grad adopterer holdningene som disse formidler i filmene de spiller i. I en undersøkelse som ble foretatt i USA kom det frem at TV serier som “Friends” og “sex og singleliv” var med på å påvirke tenåringers drikkevaner.

I Amerika og England har en rekke forskere gitt gangsterfilmer og rapvideoer skylden for den høye andelen av unge fargede lovbrytere i disse landene. Deres teori er at mange av disse ungdommene ser opp til rapstjernene og adopterer holdningene som disse fremmer i sine tekster og videoer. Dette er også blitt bekreftet av mange av ungdommene som har havnet på skråplanet. Dette betyr ikke nødvendigvis at vanlige mennesker blir påvirket av å se en film som fremstiller egoisme og vold som positive egenskaper. Men når vi over en lengre tidsperiode ser filmer som har dette som en del av sitt budskap så er dette med på å influere våre egne holdninger på dette området. På samme måte som vi feks påvirkes av reklame.

Et spørsmål som man kan stille seg er hvordan samfunnet vil se ut om 20 år hvis denne utviklingen fortsetter i samme tempo som i dag. Hvilke andre kriminelle handlinger, foruten kjøp av tyvegods, kommer vi til å “akseptere” neste gang?

Tuesday, July 05, 2005

Åpenlyst salg av narkotika.

Hvorfor tilater man at det eksisterer en åpenlys narkotikaomsetning her i landet? Burde man ikke heller sette inn alle kluter for å begrense denne? Man arbeider jo målrettet fra myndighetenes side med å begrense tilgangen til lovlig tobakk, så hvorfor ikke gjøre det samme med ulovlige rusmiddeler som narkotika?

I følge en artikel i dagens utgave av Aftenposten er prisene på narkotika i Oslo i fritt fall. Dette pga et overopphetet marked. Giften smugles inn i landet som aldri før uten at politi og tollvesen makter å gjøre særlig for å stoppe dette. Tallene taler sitt tydlige språk. En brukerdose med heroin er nå nede i 250 kroner. I fjor kostet samme dosen 360 kroner. Mesteparten av narkotikaen som selges i Norge kommer inn i landet via Svergie. Det er ingen hemmelighet at grensekontrollen mellom våre to land er dårlig. Man kan krysse denne uten særlig risiko. Dette vet smuglerne og de utnytter denne svakheten for alt den er verdt.

Så her er et lite spørsmål fra min side, hva med å intensivere denne grensekontrollen? Det skal ikke så veldig mye fantasi til for å forstå at dette tiltaket ville ha en stor effekt. Det ville gjøre det langt vanskeligere for bakmennene å transportere giften inn i landet.

Videre kan man lese at heroinmarkedet i Norge er fullstendig dominert av utlendinger som Kurdere, Albanere og Somaliere.

Så her kommer mitt andre spørsmål, hva med å utvise disse individene? Det ville unektelig være veldig vanskelig å selge varene i Norge hvis de ikke har noe fotfeste i landet. Skal det virkelig være slik at det er fritt frem for hvem som helst å begå alvorlig kriminalitet her?

Burde man ikke ta lærdom fra Nokasetterforskningen? Denne viser jo med all tydelighet at det nytter å bekjempe kriminalitet bare man satser hardt nok. Økonomiske middler til å iverksette de nødvendige tiltaken har vi ihvertfall ikke noe mangel på.

Saturday, July 02, 2005

Helgheim har faktisk rett.

Advokat Vidar Helgheim har med sine utalelser om prostituerte den siste uken virkelig stukket snuten dypt ned i et iltert vepsebol. Dagbladet, bloggere og andre samfunsaktører har kritisert ham i sterke ordelag for synspunktene han har tilkjennegitt i media, noe som de selvfølgelig har full rett til. Vi har tross alt yttringsfrihet her i landet. I dette innlegget kommer jeg imidlertid til å følge Helgheims eksempel. Jeg kommer til å stikke egen snute ned i samme iltre vepsebol ved å forsvare Helgheim og hans utalelser.

For Helgheim har faktisk et poeng. En forsvarers jobb er, som han sier til dagbladet, å være en leiesoldat for sin klient. En kan vende og vri på det så mye man vil, men en advokats oppgave er faktisk å så tvil i vitneutsagn som går imot hans klient. Det er advokatens jobb å ivareta sine klienters interesser på en best mulig måte. Det er faktisk den eneste grunnen til at vi har forsvarer i det Norske rettsystemet. På samme måte er det aktors oppgave å tilbakedrive tvilen som forsvareren sår i sitt forsvar av klienten, samt å bevise skyld. Det er ikke slik at det er forsvarerens oppgave å bevise uskyld. En rettsak er i første rekke en kamp mellom forsvarer og aktor. Denne kampen kjempes med alle tenkelige midler som bla følelser, og utsagn i media som fremsetter klientene i et mest mulig fordelaktig lys.

I sine utalelser til Dagbladet sier Helgheim at det å bli voldtatt er noe man som prostituert må regne med. Dette er ikke det samme som å hevde at en prostituert skal akseptere å bli voldtatt, at dette feks skulle være en helt legitim handling fordi kvinnen er prostituert. Det er ikke det som er Helgheims poeng. Det kan sammenlignes med at man som turist i feks. Bagdad må regne med å bli skutt. Det er ikke det samme som å hevde at man fortjener å bli skutt hvis man skulle være så dum å reiser dit ned. Går man frivillig til det skritt å prostituere seg så kommer man høyst sannsynlig opp i en situasjon der man før eller siden risikerer å bli voldtatt. Helgheim sier videre i interjuvet at han synest synd på jentene, men at det er kvinnene selv som har valgt å prostituere seg. De har med andre ord selv valgt å utsette seg for den økte faren for å bli voldtatt og utsatt for overgrep. Dette være seg fra kunder, og voldelige halliker som ikke skyr noe middel for å sikre seg penger og makt. For det er dette prostitusjon handler om når man går til bunns i saken, og ingenting annet.

At de prostituerte nå har valgt å anmelde Helgheim for æreskrenkelser blir litt for patetisk. De prostituerte må i en rettsak faktisk tåle å høre at motpartens advokat stiller dem ubehagelige spørsmål. Skulle det være slik at man i en voldtektssak setter lavere krav til bevisbyrden enn i f.eks. en drapssak? Lemper man på kravet til bevisbyrden i en rettsak risikerer man faktisk bare å skape flere offer for justismord. Skal man risikere dette fordi et påstått offer i en voldtekssak ikke ønsker at det skal sås tvil rundt eget vitneutsagn?

I denne saken står påstand mot påstand. Helgheim har rett når han hevder at det i slike sammenhenger smøres “tykt på” for å sikre at man kommer ut som den seirende part. Derfor er det på sin plass å sette vitneutsagn i slike saker under et kritisk lys. Voldtekt er et ømt tema, det vekker avsky. De fleste mennesker anser dette for en horibel forbrytelse. Når en avis som Dagbladet forhåndsdømmer de angivelig gjerningsmennene og fremstiller kvinnene som offer så har Helgheim samme rett til å utale seg på en måte som best gavner hans klient. Man bør ikke glemme at disse kvinnen faktisk ønsker å gå tilbake til yrket som prostituerte etter at denne saken er avsluttet. Da kan man begynne å lure på om denne hendelsen virkelig kan ha vært så traumatisk som de selv påstår. Hadde den vært det så hadde de høyst sansynlig ikke gått tilbake til dette yrket igjen. De har også selv hevdet at det er pengene som driver dem.

Får disse utsagnene som advokat Helgheim har fremmet en rettslig konsekvens så står det virkelig dårlig til med yttringsfriheten her i landet.

Amerikansk desinformasjon.

Iran har vært i medias søkelys de siste månedene. Dette skyldes i først rekke beskyldninger vedrørende det Iranske atomprogrammet som USA og Israel hardnakket hevder er et skalkesjul for å utvikle atomvåpen. Frykten er at disse våpene, når de er ferdig utviklet skal benyttes mot staten Israel. Både Amerikanske og Israelske myndigheter har truet med å utføre militærangrep mot Iran hvis landet ikke straks stanser dette programmet. Iran selv hevder at disse beskyldningene ikke medfører riktighet, at det kun dreier seg om en atomreaktor som skal benyttes til sivile formål.

Hvem som har rett i denne saken skal jeg ikke utale meg om, men det er ganske påfallende hvordan Amerikanske styresmakter til stadighet sprer om seg med beskyldninger som ikke holder mål. Vi har vel alle påstanden om de Irakiske masseødleggelsesvåpene klart i minne.

Beskyldningene om at Iran er i ferd med å utvikle atomvåpen er heller ikke den eneste som USA retter mot landet. Nylig ble det avholdt presidentvalg i Iran. Den tidligere borgermesteren i Teheran, Mahmoud Ahmadinejah stakk av med seieren. I etterkant har det dukket opp historier i Amerikansk media som hevder at den nyvalgte presidenten var involvert i stormingen av den Amerikanske ambassaden i Teheran i 1979 som resulterte i at 52 Amerikanere ble tatt som gissler og holdt i fangenskap i over 400 dager. Denne påstanden ble fremmet av William Daugherty, en tidligere CIA operativ som var stasjonert i Teheran på den tiden. Andre Amerikanske gissler hevder derimot at de ikke gjenkjenner Ahmadinejad. Også Iranske styresmakter benekter denne påstanden.

At valget av Ahmadinejad passer svært dårlig for Amerikanerene hersker det liten tvil om. Ahmadinejad blir av politiske kommentatorer betraktet som en “hardliner” (konservativ politiker) som antageligvis vil sette en stopper for den reformpolitikken som hans forgjenger Khatami stod for. Et sterkt konservativt Iran er ikke i USA`s interesser som for tiden forsøker å “demokratisere” midtøsten. Flere politiske kommentarer mener at det kun er et tidsspørsmål før USA invaderer landet. Dette for å sikre en mer stabil oljetilførsel til det Amerikanske markedet, samt å opprettholde Israels sterke posisjon i området.

Det som også er verdt å merke seg er at Pentagon i tiden etter 9/11 opprettet et “Office of Strategic Influence”. Dette er et byrå som har som formål å spre desinformasjon og usannheter. Det er altså et bevisst forsøk fra Amerikanernes side på å spre usannheter om stater de anser for å være fiendtlig innstilt mot Amerikanske interesser. Dette taler ikke godt for USA`s troverdighet. Er påstanden om at Ahmadinejad deltok i gisselaksjonen i 1979 utarbeidet av dette kontoret i et forsøk på å svartmale Iran i en enda større utstrekning? Er dette et forsøk på å skape en enda mer fiendtlig front mot Iran slik at en invasjon av landet blir enklere å rettferdigjøre for USA?

Det hvite hus sier at de ser svært alvorlig på påstandene som er rettet mot Ahmadinejad. Hva dette innebærer er ikke godt å si. Men det er jo verdt å nevne at USA gav Iran imunitet mot eventuelle fremtidlige rettsaker mot at landet frigav de Amerikanske gisslene. Den Amerikanske høyesterett aviste også et søksmål fra gisslene og deres familier i 2000 da de forsøkte å saksøke Iran, med nettopp denne begrunnelsen. Men om dette kommer til å ha noen invirkning på George Bush og de neokonservative i staben hans er ikke godt å si. Fyren har vist at han ikke er til å stole på.